Regjeringen har gitt et tilbud til jordbruket, i årets jordbruksforhandlinger, som tilsynelatende skal gi tetting av inntektsgapet med en tredjedel. Tilsynelatende fordi tilbudet bygger på uærlige tall. Stortingets behandling av stortingsmelding 11 svikter når det gjelder å skaffe et reelt tallgrunnlag for å sammenligne inntektene i jordbruket med andre.
Fortsatt skal bøndene arbeide flere timer enn andre for å fylle ett årsverk. Fortsatt skal jordbruket ikke få godtgjørelse for egenkapitalen. Og på toppen skal jordbruksinntektene normeres med 20 %, fordi regjeringen mener jordbruket ikke utnytter inntektsmulighetene.
Dette betyr at inntektsopptrappingen skal regnes som fullført når jordbruket når 80 % av inntektene det sammenlignes med. Dette er en urimelig og uakseptabel behandling av ei heil yrkesgruppe, og må få sin omkamp i stortinget. Stortinget har tidligere, i 2021, gjort vedtak om at jordbruket skal jamnstilles med andre grupper, og da må det samme stortinget stå ved dette.
Når forsvaret skal bygges opp med 600 milliarder kroner, og jordbruket får et tilbud på 2.6 mrd, så er ikke jordbruket gitt sin naturlige plass i totalberedskapen for landet. Da må vi konkludere med at forsvaret av landet skal bygges på import av mat. Men tilgang på mat er en absolutt forutsetning for forsvaret. Da er denne politikken uakseptabel.
Uten jamnstilling av inntektene, på ærlige tall, er det ikke mulig å få den nødvendige satsingen på jordbruket, som kan gi økt sjølforsyning av mat. Økt sjølforsyning av mat betinger at vi øker planteproduksjonen i Norge. Økt sjølforsyning er ei forutsetning for å øke matvareberedskapen. Og den beste matvareberedskapen er en løpende matproduksjon, som utføres av aktive bønder.