En god ungdomskultur starter allerede i barnehagealderen.

Ja, du leste riktig. Allerede i toårsalderen starter barn sin selvstendighetsferd ut i livet og bort fra omsorgsgiverne sine. «Jøle søl!» og «vil itte!» er for mange foreldre og barn dagligdags i den alderen. Hvordan vi som foreldre møter den viljesterke toåringen, den vitebegjærlige 6 åringen, den prepubertale 10 åringen og den nysgjerrige 13 åringen har noe å si for hvilke valg de tar når de står alene eller sammen med venner og har ulike lure og mindre lure valg foran seg.

Vi foreldre opplyses som den nest fremste grunn til at ungdom velger å IKKE ruse seg på narkotika. Det er også kjent at ungdom tar med seg sine foreldres holdninger inn i situasjoner hvor de står overfor valg, og kan velge å moderere seg i takt med hva deres «medbrakte foreldrestemme» sier.

«Forskning viser at ungdom i alderen 16-30 år oppgir å ikke bruke narkotika, først og fremt fordi de ikke vil bli syke, dernest at de ikke vil skuffe foreldrene.»

kunne vi lese i Bladet Vesterålen 03.10.23 i en artikkel om politiets rolle og ønske om å mobilisere oss foreldre. Vi i Foreldrenes arbeidsutvalg (heretter FAU) sin forebyggingsgruppe er klare på at det først og fremst er vi foreldre som både har ansvar for og best mulighet til å hjelpe våre barn inn i sunne kulturer som skaper en god oppvekst.

Mange foreldre senker skuldrene når barna når en alder hvor de kan ferdes mer på egenhånd. Forarbeidet er gjort, og nå skal de unge håpefulle få erfare og ta valg selv. Det er en viktig del av utviklingen. Men kan vi på noen måte styrke ungdommene sin evne til å ta gode selvstendige valg? For mange ungdom så er det viktigere å være en del av gjengen, og ens venners meninger vil ofte være mer styrende enn det foreldrenes meninger er. Selvstendigheten er altså i stor grad styrt av fellesskapet.

Kan vi skape en felles norm for barna og ungdommene våre?

På Sortland ungdomsskole blir alle foresatte til ferske åttendeklassinger presentert for en «Foreldrekontrakt». I denne kontrakten kan foreldre skissere opp felles sett med regler, slik som innetider, hvor grenser settes og hvordan vi vil tilrettelegge for et godt og trygt miljø. Formålet må også være å motvirke utenforskap – og et inkluderende fellesskap som alle kan delta i.

Dette mener vi er en god måte å skape et foreldrefellesskap, som gjør det enklere for oss som er foreldre å stå imot når ungdommen står og forteller at «alle de andre får lov». Det vil alltid være noen som får lov til mer enn de andre, men vi tror det kan være fordi hver og en forelder opplever å stå alene i oppdragelsen av sitt barn.

Kan vi få til lignende foreldrekontrakter også i barnehagen og i barneskolen? I FAU sin forebyggingsgruppe for Sortland barneskole vil vi jobbe for å skape slike kontrakter som utvikler seg i takt med barnas modenhet og alder.

It takes a village

Vi foreldre må mobilisere landsbytenkingen i våre lokalsamfunn. Den trygge nabokjærringa som faktisk bryr seg, og som stikker nesen inn i hva som foregår og hva som skjer. Den som tør å si ifra til foreldrene. For barn, ungdommer og kulturen de lever i, er det aller fremst vi foreldre, våre nabolag og vår tilstedeværelse som kan sette standard.

Foreldrekontraktene som blir presentert foresatte i åttende trinn er frivillige. Vi vil sterkt oppfordre foreldre til å gå sammen i sine åttendeklasser, skrive under på foreldrekontraktene og felles bestemme seg for hvordan foreldre vil ha det i ungdomskulturen. Aller helst på tvers av klassene, for vennskap og kultur holder seg ikke innenfor èn klasse.

Så skal vi jobbe for å få på plass lignende kontrakter helt fra første klasse.

Vi er den trygge havna som de skal kunne komme til når ungene og ungdommene har gjort sine feilsteg. Men vi er også de som skal sette grenser for dem, og de grensene, de er lettere å følge dersom de gjelder for kompisene Olav, Emma og Andreas også.

Opplevelsen av å stå alene som forelder er det mange som kjenner på.

For å styrke foreldre, så trenger vi å kjenne på at støttefunksjonene er der allerede fra barna går i barnehagen. Vi trenger å erfare at vi er et foreldrefellesskap med felles sett av verktøy til å stå i de vanskelige, men akk så vanlige fasene gjennom barna sin utvikling.

Fellesskap gjør oss helt klart sterkere, og når våre barn erfarer at vi foreldre snakker sammen og bryr oss så styrker det helt klart dem også. Gjør vi det i samarbeid allerede fra start – er vi godt på vei til å skape mer retning for den kulturen vi ønsker for våre barn og ungdom!

Kommunen kan være til hjelp her med å tilrettelegge for gode felleskapstanker og legge opp til møter mellom foreldre hvor utfordringer og felles løsninger og tanker om disse kan få gro. Derfor er det bra at Forebyggende plan er under oppseiling – der er et av temaene som tas opp er en felles plan for foreldremøter og hvordan disse kan brukes til å styrke foreldre i lag i sin oppdragelse og i sitt fellesskap.

Selvsagt er det mye mer som kreves for å skape god og trygg barne- og ungdomskultur. Men vi foreldre har mer styrke enn vi kanskje tror, når vi samler krefter og innsats. Det vil vi i FAUs forbyggingsgruppe på Sortland barneskole tilrettelegge for at skal skje.