Å legge ned 8 av 14 tingretter i Nord-Norge vil gi økt rettssikkerhet.

Høsten 2019 var dette budskapet fra Domstolkommisjonen. Et budskap som fikk støtte fra noen juridiske fagmiljøer i landet. Og av Barneombudet. De tok til orde for å radere bort Øst-Finnmark tingrett i Vadsø, Hammerfest tingrett. Senja tingrett på Finnsnes. Vesterålen tingrett på Sortland, Lofoten tingrett i Svolvær, Ofoten tingrett i Narvik, Alstadhaug tingrett i Sandnessjøen og Brønnøy tingrett i Brønnøysund.

Nå gikk det ikke slik. Det ble ei mellomløsning hvor tingrettene som var foreslått nedlagt, ble opprettholdt som rettssteder under sammenslåtte og større tingretter.

Det er nå aktuelt å gjenopprette disse rettsstedene som sjølstendige domstoler. Det er det noen som er imot. Og på nytt blir rettssikkerheten brukt som argument.

Toine C. Sannes i Miljøpartiet De Grønne er en av disse. I et innlegg på VOL den 11. april får kommunestyret i Sortland på pukkelen for å ha gitt støtte til å gjenopprette Vesterålen tingrett som egen domstol. For det vil angivelig gi oss en domstol med dårligere kvalitet og mindre rettssikkerhet.

Rettssikkerhet

Rettssikkerhet er et honnørbegrep. Jeg skjønner derfor at man prøver å bruke begrepet som støtte for sitt syn

Rettssikkerhet er ikke et klart avgrensa begrep. Men relatert til domstolene er det bl.a. krav om:

  • At rettergangen skal være rettferdig

  • At domstolen skal være uavhengig og upartisk

  • At avgjørelser skal tas innen rimelig tid

  • At domstolen skal opptre på en betryggende måte og kunne kontrolleres.

  • At alle er like for loven og at det ikke skjer usaklig forskjellsbehandling

At virksomheten ved de mindre domstolene som ble omgjort til rettssteder i fjor, ga innbyggerne dårligere rettssikkerhet enn ved de større domstolene, er det ikke noe belegg for å påstå.

Hvis det hadde vært reelt at rettssikkerheten hadde vært dårligere ved små domstoler enn store, skulle man ha forventa at dette hadde kommet til uttrykk gjennom lavere tillit hos befolkninga som sokna til de små domstolene. Men så er ikke tilfelle.

I sin høringsuttalelse av 2. juni 2020 til Domstolkommisjonens rapport uttalte Øst-Finnmark tingrett dette:

«Det foreligger så langt ingen undersøkelser som med større sikkerhet underbygger teorier om at mindre domstoler er mindre effektive og ikke holder så stor faglig tyngde som større domstoler. ………

Det er altså ikke slik som en kan få inntrykk av i det offentlige ordskifte av tilhengerne av sammenslåing av domstoler at kvaliteten på dommere i mindre tingretter er dårlig og at rettssikkerheten står og faller på at domstolene slås sammen.»

Barnesaker

Når Sannes bruker Barneombudet som kronvitne for sin påstand om at rettssikkerheten for barn står i fare om Vesterålen tingrett og andre mindre domstoler gjenoppstår, er det grunn til å minne om at Barneombudet i 2020 var en av instansene som i 2020 ikke bare ville fjerne Vesterålen tingrett som egen tingrett. Barneombudet ville heller ikke ha Sortland som rettssted. Alt måtte flyttes til Harstad, meinte Barneombudet.

Det er for øvrig grunn til å stille spørsmål ved hvilken reell kompetanse og erfaring Barneombudet har når det kommer til spørsmålet om hva som er den beste domstolstrukturen for å sikre barnas interesser. I den forbindelse kan det være grunn til å lytte til hva tre psykologer/sakkyndige i Kristiansund og Molde uttalte i sin høringsuttalelse av 21. februar i år:

«Vi har ikke erfaring med at behandlingen av barnefaglige saker i rettsvesenet blir bedre i større domstoler enn i en mindre domstol. Vi har den motsatte erfaringen, ved at nettopp lokalkunnskap, nærhet og kjennskap til advokatene, sakkyndige og domstol kan sikre en bedre ivaretakelse og bedre kvalitet i avgjørelsene.»

Juridiske fagmiljøer

Toine C. Sannes påstår at et samla juridisk fagmiljø støtter domstolsreformen. Det er ikke riktig. Det er ulike syn i fagmiljøet. Med noen unntak er det i hovedsak de samme instansene som i 2020 gikk inn for å avvikle Vesterålen og Ofoten tingrett og å legge alt til Harstad, som nå motsetter seg å gjenopprette Vesterålen og andre rettssteder som egne domstoler.

Det er også feil når hun tar Advokatforeninga til inntekt for sitt syn. Så langt jeg er kjent med, har ikke foreninga sentralt inntatt noe eget standpunkt. Og blant advokatkretsene, er det ulike syn.

Dommere og saksbehandlere ved rettsstedet Narvik avga 14. mars i år en omfattende høringsuttalelse. Et avsnitt i uttalelsen kan det være grunn til å gjengi:

«Med den ordningen som nå er etablert mener vi at ressursene ikke blir utnyttet på en hensiktsmessig måte, den vil ikke føre til bedre rettssikkerhet, ikke et større og bedre fagmiljø i domstolen, ikke muliggjøre spesialisering, eller ha andre fordeler som kan forsvare en slik ressurskrevende og tungvint struktur. Vi kan ikke se at noen av målene med domstolsreformen kan nås med denne strukturen. Ingen av de tre rettsstedene har tidligere hatt ledig kapasitet, slik tilfellet har vært andre steder i landet, og i vår region gjør de store geografiske avstander, vær og klima, dagens struktur uhensiktsmessig.»

Uttalelsen er bare ett eksempel på at virkeligheten er meir nyansert enn det enkle bildet Toine C. Sannes har tegna i sitt innlegg.