Dette er det store konflikttema i rovdyrdebatten for tiden. Og konflikten den skulle jo dempes i følge nye føringer fra Stortinget sist høst. Men da glemte man den påvirkningen som hele tiden skjer fra verneorganisasjoner mot (og innen) KLD, som nå førte til et avslag i innvilget lisensfelling av 32 ulver.
Og man fant altså punkter å henge seg på både i den norske Naturmangfoldloven, og også med henvisning til Bernkonvensjonen for å skape denne store konflikten.
Jeg påstår fortsatt at det er godt rom for tolkning av både nasjonale og internasjonale forpliktelser slik at rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling kunne opprettholdes.
Slik som KLD nå argumenterer vil det ikke noen gang bli stor nok fare for angrep på beitedyr. Dette fordi ulv gis forrang og beitebruken blir gradvis lagt ned, og da er det ikke noe å forgripe seg på! Og når da formålsparagrafen i den norske Naturmangfoldloven IKKE blir fulgt av KLD er vi inne i en ond sirkel – eller høna og egget visjonen.
Flere i Regjeringa, de politiske partier på Stortinget, Presidentskapet og mange av oss «menigmann» blir målløse av måten våre folkevalgt beter seg på.
For å kunne «beskikke sitt (vårt) bo» på en formålstjenlig måte for landet og folket må Regjeringa nå sterkt vurdere å benytte artikkel 23 i Bernkonvensjonen som faktisk gir Norge en enkel mulighet til å si opp denne avtalen. Deretter kan man legge vekt på å ivareta sine forpliktelser etter; «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.« ,min understreking i formålsparagrafen i Naturmangfoldloven.