Mental Helse Nordland registrerer at styret i Nordlandssykehuset vedtok i møte den 14. november å legge ned tilbudet som har vært gitt ved Vesterålen DPS på Andenes. Klinikk for psykisk helse og rus ved Nordlandssykehuset har alene kuttet 75 stillinger og skåret ned med 50 millioner kroner over en treårs periode. Helseforetaket har lagt ned tre døgnenheter innen voksenpsykiatri og en døgnenhet innen barne- og ungdomspsykiatri i Bodø. Samtidig skriver direktøren at man har økt antall årsverk i DPS-ene.

Forvirrende argumentasjon

I en uttalelse til Bladet Vesterålen sier klinikksjef Trude Grønlund: «alle pasienter i Norge har krav på et likeverdig tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten, og det er en grense for hvor mye et slikt tilbud kan desentraliseres.»

For et år siden argumenterte samme klinikksjefen for nedlegging av Enhet for traumebehandling ved Nordlandssykehuset HF med motsatt begrunnelse: å øke en desentralisering av tilbudet. I tillegg ble det den gangen gitt uttrykk for at man ikke trengte samme tilbud for traumepasienter i nord som det som er vurdert nødvendig i sør, altså en argumentasjon mot likeverdige tilbud nasjonalt.

Uten hensyn til pasientens behov

Det viser en klinikksjef som begrunner endringer i tilbudet for psykisk syke med tilfeldighet og uten hensyn til pasientenes behov. Ved denne nedleggelsen går hun også på tvers av Helse Nord RHFs bestilling slik den er gitt i Oppdragsdokumentet til Nordlandssykehuset HF:

«Mål 2014: Sikre at det er høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Det legges til grunn at veksten innen psykisk helsevern skjer ved DPS og innenfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal bygges ut og utrustes til å ta ansvar for gode akuttjenester gjennom døgnet, ambulante tjenester, poliklinikk og døgnbehandling.»

Alvorlig

Grønlund gir uttrykk at hun «ikke ser noen vits i å lyse ut stillinger» når fagfolk sier opp.

Kanskje har hun rett i det? Når det blir skapt nok uro i et arbeidsmiljø gir det gjerne signaler som skaper vansker med rekruttering. Ledere har et ansvar for å skape trygghet og forutsigbarhet, ikke det motsatte. Slik lederatferd er alvorlig i en tjeneste der det ikke er overskudd på gode fagfolk.

Ansatte ved DPS i Vesterålen uttrykker forbauselse over manglende reaksjoner fra brukersiden. De sier:«Det er altfor stille rundt nedbyggingen. Vi er glade for at ordfører Jonni Solsvik kom på banen i Andøyposten og på VOL.no torsdag, men det burde ha vært reagert tidligere.»

Mental Helse Nordland er fullstendig enig med de ansatte i dette.

Bryter Helseforetaksloven § 35

Problemet er at Klinikkledelsen forbereder nedleggelsen uten at brukerne får kjennskap til det. Brukerrepresentanter informeres først etter at innstilling er lagt fram fra administrasjonen.

Dette er samme praksis som klinikksjefen benyttet ved innstilling til nedlegging av Enhet for traumebehandling. Med det godkjenner Nordlandssykehusets styre at klinikksjefen gang etter gang bryter Helseforetaksloven § 35, som i andre ledd som slår fast:

Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.

I veilederen for Distriktspsykiatriske sentre er dette presisert i ett av punktene slik:

«Invitere brukerrepresentanter til å delta i ulike prosjekter, utviklings- og endringsarbeid som gjelder tjenester innen psykisk helsearbeid.» Mental Helse Nordland tar sterkt avstand fra at ledere i helseforetakene ikke stilles til ansvar når de ikke forholder seg til demokratiske prinsipper og til de oppdrag som er gitt fra politisk nivå. Klinikksjefen opptrer svært egenrådig, innstiller på endringer uten belegg i dokumenterte fakta og forbereder endringer uten den åpenhet som må kunne forventes av en driftsleder på dette nivå.

Klinikksjef Trude Grønlund vil svare på denne teksten i form av et leserinnlegg på VOL.