Norge kan ta en globalt ledende rolle innen grønn skipsfart. Å utvikle renere skipsfart er som et «kinderegg» med trippel gevinst: bra for miljøet, bra for norsk verdiskaping og det er lønnsomt.
Kloden preges av økende behov for energi, mat og transport. Utfordringene må løses med grønn vekst. Mange løsninger ligger på, i og under havet.
Norge bør ha en visjon om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norske farvann. Det betyr at vi skal utvikle og bygge en flåte av offshorefartøy, bøyelastere, godsskip, passasjer- og bilferger, fiskefartøy, slepebåter, ferger, hurtigbåter, arbeids-båter og andre kystfartøy drevet på teknologi med null- eller lavutslipp..
«Vi må få en grønn kompetansekraft», sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft da regjeringen lanserte sine nye mål. Maritim næring besitter mye av denne kompetansekraften allerede. Vi har også mye av teknologien og mange av løsningene. Det er derfor bare snakk om å ta den i bruk.
Noen konkrete eksempler som kan bidra til at Norge når sine nye klimamål:
Nullutslipp fra ferger og hurtigbåter
Gjennomsnittsalderen til de norske fergene er på nærmere 30 år. Mange er rene utslippsbomber. Det samme gjelder mange hurtigbåter med gammel teknologi. Her er det åpenbare muligheter for en grønnere transport.
Mange samband er egnet for elektrifisering. Ansvaret for nærmere 100 samband ivaretas av «fattige» fylkeskommuner som «må» tenke og prioritere kostnader langt foran miljø. Hensynet til innovasjon, klimatiltak med krav til teknologi for minimale utslipp blir ikke ivaretatt i tilstrekkelig grad.
Regjeringspartiene +KrF/V budsjettavtale resulterte i enighet om at: "alle kommende fergeanbud skal ha krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette." Energi- og miljøkomiteen gikk nylig ett skritt videre og gjorde offensive vedtak i retning av at kollektivtrafikken skal bli helgrønn innen 2025.
Ren kystfrakt
Nærskipsfartsflåten har en gjennomsnittsalder på 27 år. Behovet for fornyelse er skrikende. Næringen må ta sin del av ansvaret. Myndighetene kan bidra ved å etablere en
Miljøfinansiering av nye fartøy ved å innføre en vrakpantordning for eldre kystfartøy samt en øke avskrivningssatsene.
For å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norske farvann må hele den norske maritime verdikjeden løfte sammen. Myndigheter, lasteiere, speditører, rederier, havner og leverandører.
Landstrøm i alle større havner
Utslippene fra cruiseskipene i norske havner er enkle å fjerne. Svaret er landstrøm. Cruise-rederiene sier at havnene ikke er utbygd for landstrøm, havnene sier at fartøyene ikke er tilpasset landstrøm. Derfor skjer lite. Noen må gå foran. Mye av teknologien finnes allerede.
Null-utslippsvisjon
Den maritime næring med Rederiforbundet i spissen har en null-utslippsvisjon. En slik visjon bør bli en del av arbeidet om å nå de nasjonale målene om utslippskutt på 40 % innen 2030.
Norge kan bli den ledende eksportør av ferdig utviklet, testet og utprøvd grønn maritim miljøteknologi til alle verdens land og flåter. Denne teknologien etterspørres stadig oftere med sterkere utslippskrav. Vi kan bruk norskekysten som «inkubator» for ny miljøvennlig teknologi. Norge kan ta en ledende posisjon i dette nye voksende, grønne markedet. De store omstillingene som er nødvendig globalt for å nå utslippsmålene, kan gjøres til Norges fordel.
Nord Norges kyst med mange og lange fjorder er en stor arena for sjøtransport av ulike slag. Utfordringene som overfor nevnt byr derfor på store muligheter for Nord Norske aktører innenfor F&U, verftsindustrien, kunnskapsleverandører og leverandørindustrien generelt.
Hvem tar mulighetene?