Havnearbeiderne både i Norge og internasjonalt fører en kamp både for arbeidsplassene, for faglige rettigheter og for verdighet. I Mosjøen har de nå vært utestengt fra jobben sin i over 14 måneder. I Mo i Rana fikk havnearbeiderne beskjed i mars i år om at de var uten jobb fra 13. april. De fikk frist på under en måned til å søke arbeid ved Rana Industriterminal (RIT). All ansiennitet ble strøket, slik at de startet på null. Dette skjedde til tross for at den inngåtte tariffavtalen gjaldt fram til 2016.

I Oslo ble konteinerterminalen satt ut på anbud i fjor høst og privatisert. Det tyrkiske selskapet Yilport vant anbudet for 20 år framover, og startet opp 1. februar i år. De ville ikke ha med seg de organiserte havnearbeiderne videre, og nekter å forhandle om tariffavtale. I stedet henter de inn folk ved hjelp av bemanningsbyrå.

Yilport står oppført med null ansatte i Brønnøysundregistrene, og den eneste kontaktpersonen i selskapet har hemmelig telefonnummer. Når nyhetsbyrået ABC Nyheter ba Oslo Havn KF om telefonnummeret, så sa de nei. Dette viser hva slags arbeidsliv vi er i ferd med å få.

Disse tre sakene, pluss kampen for tariffavtale i Risavika og Drammen, og sympatistreiken i Tromsø, viser en klar strategi fra NHO og andre arbeidsgivere. De vil fjerne havnearbeiderne gjennom å knekke fortrinnsretten til lossing og lasting som de har etter ILO-konvensjon 137. Klarer de det, vil resultatet bli fagforeningsknusing og sosial dumping.

Hvorfor vil NHO og arbeidsgiverne ha bort denne yrkesgruppa? En viktig grunn er måten havnearbeiderne både i Norge og internasjonalt er organisert på. De er nærmest hundre prosent fagorganisert, og arbeidet er organisert på en måte som gjør dem sterkere og mer samlet enn de fleste andre yrkesgrupper. De er i hovedsak ansatt i losse- og lastekontor som er non-profitt-bedrifter som ikke skal tjene penger. Det betyr at havnearbeiderne ikke gir overskudd til eiere.

En annen viktig grunn er solidariteten med sjøfolk. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) har spilt en helt avgjørende rolle i kampen mot underbetaling og sosial dumping til sjøs. Når ITF-inspektører vil blokkere skip som bryter internasjonale avtaler og regler, er det havnearbeiderne som gjennomfører blokader, og sørger for at avtaler kommer på plass. En tredje grunn er at havnearbeiderne står i veien for bruk av sjøfolk til å losse og laste båter for en billig penge.

Rødt har støttet kampen til havnearbeiderne fra dag én. Det er en kamp for et trygt og anstendig arbeidsliv – mot arbeidsgivernes angrep på grunnleggende rettigheter. Det er en kamp mot brutalisering av arbeidslivet, og mot liberalismens frontsoldater og deres ideologi. Til syvende og sist er det en kamp om samfunnsutviklinga.

Gunnvald Lindset

Leder i Rødt Nordland