Det går fram av høringssvaret, som ble sendt ut mandag.
Dette er forslagene til nytt kvotesystem
Eidesen-utvalget har foreslått omfattende endringer av norsk fiskeripolitikk. Flere av forslagene er kontroversielle. Kanskje særlig gjelder dette forslaget om at kjøpte kvoter som være tidsuavgrenset. Dette forslaget blir av mange oppfattet som at kvoterettigheter privatiseres. Direktoratet peker på at havressursloven slår fast at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg».
-Den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen i strukturordningene har vært sett på som et symbol for samfunnets styringsrett og et uttrykk for at fiskeressursene er vår felles eiendom og at den dermed ikke kan «privatiseres», skriver direktoratet som i neste setning presiserer:
-Retten til å utøve fiske innenfor en viss andel av totalkvoten har i lang tid vært lagt til personer og rederier uten noen form for tidsavgrensning. Det er bare strukturkvotene som har hatt en tidsbegrensning.
– Flere av forslagene går i retning av en privatisering av fisken En arbeidsgruppe i Øksnes kommune mener flere av forslagene fra Eidesen-utvalget om nytt kvotesystem vil føre til en privatisering av fisken. Støtter
Direktoratet støtter at kjøpte kvoter skal eies uten tidsbegrensning.
-Tidsbegrensede strukturkvoter svekker etter Fiskeridirektoratets mening den forutsigbarheten som trengs ut fra investeringshensyn, og vi anbefaler derfor at det ikke skal være tidsbegrensning fremover. Dette innebærer ikke at kvotefaktorene er «evigvarende». Myndighetene vil fremdeles ha anledning til å endre kvotefaktorene f.eks. for å justere fordelingen mellom grupper av fartøy. Gjeldende regler om bortfall og tilbakekall av fisketillatelser videreføres. Ressursene ligger altså fortsatt til fellesskapet, heter det i høringsbrevet.
Må sikre aktivitet på land Hadselpolitikere skal diskutere innspill til Eidesen-utvalget. Nødvendig
Direktoratet slår fast at dagens kvotesystem med omsettelige kvoter (strukturkvoteordningen) har vært nødvendig for å oppnå lønnsomhet for næringen. Det vil fortsatt være nødvendig å ha slike ordninger i fremtiden, og direktoratet ønsker seg et system som gir fiskerne stabile rammevilkår.
-Det må legges til rette for at flåten fortsatt kan tilpasse fangstkapasitet og fangstmuligheter slik at grunnlaget for lønnsom drift opprettholdes og utvikles videre når det er behov for det. Tidsavgrensede ordninger kompliserer systemet, både for næringsaktørene og forvaltningen. Spesielt vil vi peke på at usikkerhet er uheldig i forbindelse med beslutning om investeringer. Eksempler på hva som skaper usikkerhet kanvære endringene i tidsavgrensningene som har skjedd underveis tidligere, og tvil som i den senere tid er oppstått om hvordan strukturkvotene vil bli fordelt når den avgrensede tiden går ut (hjemfall), skriver fiskeridirektør Liv Holmefjord.
Hun vil at det også skal være lov å slå sammen fiskekvoter på båter som er under 11 meter. Det er ikke lov i dag.
Fiskarlaget vil heller innskjerpe deltakerloven enn å lempe på den: – Thors forslag forverrer Andøy fiskerlag er meget klare på at en urettferdighet i deltakerloven ikke skal legitimere en annen. De vil heller fjerne urettferdigheten. Advarer
Fiskeridirektoratet retter også en advarende pekefinger mot dagens forvaltningssystem der politiske styringssignaler gjør at det tas kvoter fra kvoteeierne for å oppnå politiske mål. Dette gjelder for eksempel rekrutteringskvoter, ferskfiskkvote og levendefangstbonus
-Det er viktig å sikre rekruttering til fiskeriene, men vi mener i likhet med utvalget at alternative måter å gjøre dette på bør utredes. For eksempel kan gunstige finansieringsordninger utredes. Tildeling av nye fisketillatelser for rekruttering med tilhørende kvotefaktorer innebærer en devaluering av de kvotefaktorene som allerede eksisterer, skriver direktoratet.