Fordeling av kvoter mellom ulike fartøygrupper har opp gjennom årene vært gjenstand for tøffe konflikter i fiskerinæringa.
For å unngå de årlige kampene om kvotefordeling, ble man på slutten av 80-tallet enige om den såkalte trålstigen, som er en fordelingsnøkkel mellom hav- og kystflåten, og som sier noe om hvor mye av totalkvotene trålerne får fiske. Med trålstigen så vil kystflåtens andel av totalkvoten øke ved en synkende kvote, og ved en økning av totaltkvoten øker også trålernes andel.
Dette har bidratt til å skape mer ro og forutsigbarhet i næringa.
I sitt forslag om å avvikle trålerpliktene, har regjeringa foreslått at aktivitetsplikten skal avvikles mot en tvangsmessig avkorting på 20 prosent av relevante torskekvoter. I dag er det kun Havfisk som er pålagt aktivitetsplikt, og med dagens totalkvote vil det tilsvare rundt 8500 tonn torsk.
Dette skal, hvis regjeringen får det som de vil, omfordeles til kystflåten under 15 meter i Nord-Norge, og vil være den største omfordelingen av kvoter fra hav- til kystfiskeflåten noen gang.
– Vil skape ustabilitet
Ola Helge Holmøy har bygd opp Prestfjord-rederiet, landets tredje største trålrederi, og er tidligere nestleder i Norges fiskarlag. Han frykter for konsekvensene ved regjeringas forslag.
– Det vil rokke ved det som har vært helt vesentlig i norsk fiskerinæring i mange år, og som har skapt stabilitet, nemlig trålstigen og ressursfordelinga som har ligget fast. Dette har vært ankeret i mange år i næringa, og det har fungert. At ting er slått i stein har jeg ikke tro på, men vi bør ikke gjøre det verre – heller forbedre de ordninger vi har. Forslaget som nå ligger på bordet vil skape ustabilitet og misnøye i næringa, sier Holmøy til VOL.
– Ikke noe galt med pliktene
Han sier at problemet med pliktsystemet ikke er pliktene i seg selv, men at myndighetene ikke har sørget for at de har blitt overholdt.
– Dette er direkte unnfallenhet fra regjeringa. Det er ingenting som feiler pliktene i dag, problemet er at myndighetene ikke har fulgt opp de som har fått disse vilkårene og sett til at de ble overholdt, sier Holmøy.
Han mener dette egentlig er en sak mellom myndighetene og Havfisk – og burde ordnes opp dem imellom.
– Dette er et forslag som berører mye av lovverket, og det brutale i det er at det kun er ett selskap det gjelder. Hele næringa burde derfor ikke blandes inn, når det kun er Havfisk som berøres, sier han.
Opphever deltakerloven
Holmøy mener forslaget er problematisk for deltakerloven, som sier at kun aktive fiskere kan eie fartøy.
– Dette er et selskap som har fått dispensasjon fra deltakerloven for å eie fartøy. Hvis Stortinget opphever pliktene, opphever de også deltakerloven. Hvordan skal de da forholde seg til den? spør Holmøy.
Holmøy mener hele saken kunne vært håndtert på en helt annen måte. Han mener regjeringa i stedet for å omfordele 20 prosent av Havfisks kvoter til kystflåten, kunne lyst ut kvotene på nytt til havfiskeflåten.
– På den måten kan andre aktører søke på kvotene dersom de er interessert i å drive under de vilkårene myndighetene setter. Da vil ressursfordelingen ligge fast, sier Holmøy.
Har selv løst seg fra plikter
Prestfjord-rederiet har tidligere løst seg fra en tilbudsplikt i Øksnes, uten noen form for kompensasjon. I dag har de en kvote med tilbudsplikt i Andøy.
– Vi kunne godt levd med tilbudssplikten i Øksnes, men ved å løse oss ut sparte vi oss for litt arbeid. Lokalpolitikerne så verdien i at vi var i regionen, og det var svært voksent gjort av dem, sier Holmøy.
– Leveringsplikten i Andøy forholder vi oss til uten problemer. De får tilbud om å kjøpe fisken, og vil de ha den, får de den. Det er ikke noe problem, sier Holmøy.