– Dette er positivt med tanke på dyrevelferden. Det fins reptiler i hytt og pine i Norge, og de som har dyrene har ikke mulighet for å dra til veterinær. På denne måten slipper vi også at dyrene blir sendt i posten i en plastpose eller lignende. Det er på sin plass, sier Magne Harjo fra Harjos Zoo.

Disse reptilartene blir lovlig:

  • Grønn trepyton

  • Kongepyton

  • Teppepyton

  • Hagetreboa

  • Kongeboa

  • Regnbueboa

  • Kongesnok

  • Kornsnok

  • Melkesnok

  • Kranset gekko

  • Leopardgekko

  • Stor daggekko

  • Pigghaleagam

  • Skjeggagam

  • Dvergvaran

  • Perlefirfisle

  • Gresk landskilpadde

  • Rødfotet skogskilpadde

  • Kinesisk trekjølskilpadde

Begrunnelser for regelendring

I 2008 fikk Mattilsynet i oppdrag fra departementet å utrede en lemping av totalforbudet på eksotiske dyr. De har arbeidet med saken siden da, men først i 2015 fikk de oppdraget som første til lovendringen som skal tas i bruk imorgen.

– Det er uheldig å ha regelverk som ikke blir respektert og er svært vanskelig å håndheve, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

Dyr blir beslaglagt og avlivet stadig vekk på grunn av ulovlig opphold. En annen begrunnelse fra Mattilsynet er at visse reptilarter er vanlige som hobbydyr i andre land og er også egnet som hobbydyr i Norge.

– Det er mye tilpassing for å ta inn reptiler, så vi venter med å ta inn til alt er i orden. tenker at vi har reptiler på plass om rundt en eller to måneder, forteller Harjo om Harjo Zoo.

I butikken må de blant annet tilpasse med spesielle reoler.

– Vi må også tenke på temperatur, fuktighet og lys. I tillegg skal vi bli kurset for å kunne ta vare på dyrene ordentlig. Ikke minst må vi kunne fortelle kunden hva de faktisk kjøper fra oss.

Krav til reptileier

– Hvis du og familien din vurderer å anskaffe et reptil, bør dere tenke dere svært godt om, sier Torunn Knævelsrud ved seksjon for dyrevelferd i Mattilsynet.

Når du kjøper reptil må du få skriftlig dokumentasjon fra dyrebutikken, oppdretteren eller andre du har kjøpt av. Dokumentet må vise at dyret du har kjøpt er av den lovlige arten, og at både dyret og foreldrene til dyret er født i fangenskap.

– Alle dyreeiere har plikt til å skaffe seg kunnskap om behovene dyret deres har. Du må ha interesse for og kunnskap om arten, og i tillegg ha både tid til stell og råd til skikkelig utstyr for at reptilet skal ha et godt liv, sier hun.

12 av de 19 artene må ha CITES-tillatelse for å kunne innføres lovlig. Ved innførelse av reptiler til Norge skal både dyret og dokumentasjonen kontrolleres av tollvesenet på grensen.

Hvorfor akkurat disse artene?

Legalisering av akkurat disse eksotiske dyrene handler om at de er mulig for allmennheten å ta vare på, uten videre spesialkunnskaper. Dette er med tanke på fôring, stelling, og håndtering av dyret. De skal ikke kunne skade norsk natur ved å smitte eller etablere seg i naturen, og alle skal være tilgjengelig fra oppdrett.

– Det er ikke åpnet for amfibier fordi risikoen for smitte av alvorlig sykdom til amfibier i norsk natur ble vurdert å være for stor, sier Mattilsynet.

Med i vurderingen var også risikoen for smitte av salmonella til mennesker. Salmonella er et bakterie som oppstår i hovedsak i magen. Smitten finnes hos varmblodige og kaldblodige dyr og i miljøet. Sykdommen kan ifølge Mattilsynet forhindres ved god hygiene.