Kaia er den viktigste møteplassen også i Blokken - Gladbrygga, som vi kaller den. Hit strømmer det hver sommer turister fra bl.a. Frankrike, Belgia, Spania og endatil Kina. De kommer både som grupper gjennom store turoperatører og som selvstendige turister i bil og bobil.

Det skjer mange gode møter på Gladbrygga og vi som jobber i Akvakultur i Vesterålen prøver å få til akkurat det. Vi skal vise frem havbruksnæringen, og vi opplever at turistene vil lære mer om regionen de besøker. De kommer fra hele verden til Blokken, for å bli bedre kjent med Vesterålen, oss som bor her og ikke minst - sjømaten vår.

De vil ikke bare se postkortet. De vil inn i det. Kjenne på det. Og snakke med oss som bor her og lære mer om hvem vi er - vi som har bosatt oss her oppe ved havet i nord, og ikke minst, hvorfor vi blir. De som reiser mye spøker med at man ikke kan krysse av et land eller en by på globetrotterlisten med mindre man har overnattet der. Det er på vei til å endre seg. Nå hjelper det ikke bare å ha sovet her. Turistene vil bli kjent med oss.

En slik turist var Hans. Hans er en typisk tysk turist. Han kom sammen med familien, i bobil, og er på vei fra Tromsø til Lofoten, via Senja, Andøya – og Blokken. Hans lurer på hva vi gjør her ute. Hva vi lever av. I tillegg vil han vite mer om maten sin.

Norsk laks er et veldig populært produkt som de fleste turistene er godt kjent med og som de spiser ofte hjemme. De som besøker Akvakultur i Vesterålen er veldig opptatt av å lære mer om laksen - hvordan den produseres, hvordan dyrene har det og om historien til norsk havbruksnæring. Våre ansatte brenner for å gi turistene en god opplevelse og samtidig lære bort så mye om norsk laks som mulig. Samtidig må vi være åpne og kunne svare for alle sidene ved norsk havbruk, også utfordringene.

Jeg tror det er store uutnyttede muligheter når det gjelder opplevelsesturisme i Vesterålen. Vi lever i et vakkert landskap som i seg selv er grunn nok til å besøke oss – men så er jo Vesterålen så mye mer enn nordlys, midnattssol, fjell og værbitt kyst. Vesterålingen vet å by på. Vi har humor, og vi er gjestfrie. Også lager vi maten deres, bokstavelig talt.

Opplevelsesturisme trenger ikke være store båter og havbruksanlegg. Små ting kan også være store opplevelser. De beste møtene skjer jo som kjent rundt matbordet, så hvis vi vil og tør la Hans bli bedre kjent med oss, så er jeg sikker på at Vesterålen kan konkurrere med hvilken turistdestinasjon som helst.

God helg!