Jeg treffer Terje Ingvaldsen på et gjestekontor på Hadsel Videregående skole avdeling Melbu. Det var her han begynte sitt virke som lærer for 32 år siden.
Det hele var egentlig helt tilfeldig. Etter endt utdanning innen handelsøkonomi begynte Terje å jobbe med salg av forsikring i Tromsø før han jobbet noen år som innkjøpssjef i engrosbedriften til Jon Bottolfsen på Børøya. I 1985 gikk den bedriften konkurs. Da ville kona gjerne sørover til Trøndelag. Terje søkte jobber der, men så med ett kom en telefon fra inspektør Gunnar Andreassen ved Melbu videregående skole.
– Han spurte om jeg ville bli lærer innen handel og kontor. Det var på dette tidspunktet ekstremt langt unna det jeg tenkte jeg skulle gjøre. Etter en liten tenkepause sa jeg til kona at jeg tok ett år som lærer før vi skulle flytte sørover, forteller Terje.
Lærerjobben skulle bare være et lite stopp på veien. Det endte altså med en 32 år lang stopp.
– Det ble en helt annen opplevelse enn jeg hadde sett for meg. Jeg traff noen fantastiske ungdommer det første året mitt og det ga mersmak.
Forandring fryder
Forandring har for Ingvaldsen, som for de fleste i læreryrket, vært en stadig tilstedeværende faktor. I forbindelse med reform 94 ble han i ’96 overflyttet til Stokmarknes videregående skole. Han underviste i noen år i bedriftsøkonomi, rettslære og økonomiske fag. Så oppdaget han noe nytt i 1999.
– Jeg var på en konferanse i Bodø på «Ungt entreprenørskap». Der fattet jeg for første gang interesse for dette med ungdomsbedrifter. Derfor startet jeg med dette bedriftsøkonomifaget. Elevene fikk tilbud om å starte opp. Dermed var jeg tidlig ute, men jeg så også med en gang nytteverdien.
Etter dette ballet det på seg. I 2000 hadde han med seg ungdomsbedrifter fra skolen på den første fylkesmessa i «ungt entreprenørskap».
I 2007 ble det innført som eget fag i den videregående skolen. Terje tok etterutdanning og resten er historie. Siden den gang har ungdomsbedrifter ved det som i dag er Hadsel videregående skole vunnet fem ganger som beste ungdomsbedrift i Nordland og flere titalls andre priser. De har deltatt på NM og på europeiske messer.
Ingvaldsen har vært lærer i faget siden dets spede begynnelse og mener det er et fag som gir elevene mye nyttig kunnskap.
– De får bruk for kunnskapen i faget. Det å starte bedrift, drive den og avvikle den er noe som er nyttig. Da jeg var ferdig utdannet var det å sette seg ned og søke jobber. Det å starte noe eget var noe som var langt unna bevisstheten. Det er noe helt annet i dag. Terskelen for å starte noe er lavere.
Statistikk viser også at de som har jobbet med ungdomsbedrifter har større prosentvis sjanse å starte egen bedrift i «voksen alder» også. Men Ingvaldsen har også sett verdien av faget på andre områder.
– Jeg hadde en elev som etter han var ferdig på Hadsel videregående tok en master i bedriftsøkonomi i Bodø. Han var tredje best i sin klasse rent karaktermessig da han var ferdig der. Han søkte så en jobb og ble kalt inn til intervju. Han hadde da ingen arbeidserfaring. Det viste seg at det de var interessert i var ikke karakterene hans, men erfaringene fra ungdomsbedriften han hadde vært økonomiansvarlig i på videregående, sier han og fortsetter:
– Jeg snakket med han etter intervjuet og sa at dette var naturlig. For til tross for at det «kun» var en ungdomsbedrift, var det å regne som en arbeidsplass, hvor han måtte forholde seg til regnskap, kolleger og det hele. Det endte med at han fikk jobben
Har hatt mange elever
Terje har prøvd å telle over hvor mange elever han har hatt gjennom sine 32 år som lærer. Han har til slutt kommet fram til at det er over 2200.
Han mener imidlertid at elevene ikke har forandra seg på de åra.
– Jeg knakk koden i 1986 og den koden har fungert hele veien gjennom. Elevene jeg har vært borti har vært fantastiske. Det å være lærer på videregående er veldig givende, men du må gi mye av deg selv også. Du må finne din måte å kommunisere med de på. For meg kommer det helt klart å være et stort savn å ikke ha den samhandlingen med elevene.
Går av med pensjon
Men slutte skal han altså. Til jul setter han strek. Og det har vært planlagt.
– Økonomisk er det ikke noen gullgruve å gå av med AFP som 62-åring. Men jeg har planlagt dette ei stund. Jeg vil avslutte på topp. Jeg vil ikke være den læreren som er i jobben for lenge. Som begynner å høre dårlig, se dårlig og ha dårlig kommunikasjon med elevene. Jeg har en veldig god følelse, har hatt mange flotte elever og opplevelser og fine minner å se tilbake på. Nå gir jeg meg på topp.
Men hva skal han gjøre nå da?
– Det var en elev som spurte meg om det her om dagen. «Har du noen hobby du da?», for jeg har jo vært mye på jobb og i perioder brukt mye tid på ungdomsbedriftene. Men jeg har mye å henge fingrene i. Jeg liker å fiske og har båt jeg kommer til å pusle mye med. Så spiller jeg bridge. Kona pensjonerte seg i sommer også, så det kommer nok til å gå bra.
Men flytting blir det ikke.
Alle våre tre barn bor på tre forskjellige plasser i Norge: på Tynset, i Trondheim og i Oslo, og alle tre har hus og barn. Så vi kommer nok til å dra på noen turneer dit litt oftere nå enn tidligere, sier Terje.
Det som i alle fall er sikkert er at 62-åringen gjennom sitt virke gjennom 32 år har bidratt til mange unge menneskers liv. Mange ledere der ute i det ganske land fattet sin interesse for sitt fag gjennom Terje Ingvaldsens engasjement for faget. Så om barnebarn får se bestefaren sin litt mer, er det helt klart en ressurs som forsvinner fra Hadsel videregående skole.