Det er en mørk og stormfull morgen, i disse tidlige desemberdagene har været bestemt seg for å slå om til den mest lunefulle varianten. Fra snøtung vintermagi har mildvær skapt ei mistrøstig blanding av slaps og hålke.
Velkomstkomiteen på gården er viktige medarbeidere: gjeterhundene King, Orion og Aron tar imot gjester med begeistring. Inne i fjøset får Hero være, grå bart kvalifiserer til å få være innendørs i ruskevær.
Tradisjonsmat
Heimgård, som gården på Skagen heter, er en av seks gårder som leverer kjøtt til merket Vesterålsmat, der pinnekjøttet er en av slagerne. Nortura på Bjerka slakter og skjærer lammekjøttet, der alle lammene er over 18 kilo og av god kvalitetsklasse, slik at det er lite fett på dyrene. Deretter blir slagsidene, som pinnekjøttet lages av saltet og tørket hos H.A. Hansen i Mo i Rana, før det pakkes der og sendes ut til butikker både i Vesterålen, og i Oslo. Det er lokalmat på sitt beste, lam som har spist seg smakfulle på lyng, gras og urter i utmarka.
– Jeg tror kanskje ikke så mange tenker over hvor mye arbeid som ligger bak pakkene forbrukerne finner i butikkhylla. For min egen del så er det sånn at når jeg setter meg ned julaften, så blir jeg litt stolt, vi har tross alt laget dette, og det er ett års innsats, sier Per Joakimsen.
Han tilføyer humrende at selv om han er programforplikta til å spise pinnekjøtt, så har det alltid vært familietradisjonen på julaften. Før lokalmatprodusentene gikk sammen om varemerket, ble det laga heime på gården.
Et harmonisk dyr
Han har vært bonde hele livet, men overtok gården på Skagen i 1999 etter onkelen Øystein, etter først å ha drevet en gård nærmere Sandnes. Med 350 vinterfôra sau er han en av de største sauebøndene i Hadsel. Til våren blir det om lag 720 lam på gården, hvis alt går etter planen og værene gjør det værer skal. I tillegg han har 15 ammekyr av rasen charolais.
– Rundt den 20. desember var parringen ferdig, også går sauen drektig i 5 måneder og fem dager, sånn cirka, forklarer han.
Siden 1966 har gården vært med i en værring, avlsarbeidet i besetninga er viktig for å få fram gode og sunne dyr.
– Det blir sikkert mye lam til våren bare av den grunn at det har vært en god høst, sier Per.
Fikk pris som årets bonde
Stiftelsen Nordland landbruksselskap deler hvert år ut pris til det de mener er fylkets mest veldrevne gårdsbruk. Prisen går til en aktør som er en god ambassadør for landbruksnæringa, som kan vise til sunn økonomi og fornuftig utnytting av ressursgrunnlaget og til kvalitet på produksjon og produkt.
Ordfører Siv Dagny Aasvik kom på gårdsbesøk og fikk holde et lam da Per og kona Anne fikk prisen som Årets bonde. I begrunnelsen for pristildelingen heter det blant annet at Per er en engasjert og faglig dyktig bonde som velvillig deler sin kunnskap og kompetanse med kolleger, rådgivere og andre.
– Ja du må ikke snakke, det er en gjev pris. Godt resultat over mange år er et av kriteriene. Vi ligger sentralt til her, fra både vei og fly, så det synes jeg er viktig at gårdsbruket ser velholdt ut, sier Per.
Joakimsen roser samarbeidet bøndene i mellom, det er en bra gjeng som trives godt i lag og utveksler erfaringer på godt og ondt.
– Jeg synes sånn sett hele Vesterålen er et fint område, med tanke på at det arrangeres møter og at man er samkjørt. Landbruk i Nordavind har løfta fram næringa, og det er artig. Folk får et lite innblikk i hva som faktisk skjer på gårdsbruk rundt omkring. Og får gjennom messa også sett av det er av utstyr og dyr i vår region, og får sett gjeterhunder i aksjon, sier Per.
Altmuligmann
Bonden er på jobb 365 dager i året. En vanlig arbeidsdag starter med fôring, ensilasje fra rundballer, før det gjøres litt kosting og vedlikehold. Hos kyrne skal det skrapes og strøs.
– Det er mange forskjellige gjøremål, alt fra å være ute i gravemaskin til å holde på med værer sånn som nå, og vedlikehold. Der er alltid ett eller annet som må repareres og skiftes ut. En del av arbeidet varierer med årstidene. På sommeren er det slåtte og det skal kjøres ut kunstgjødsel og møkker. Og tilsyn med sauer i utmarka, frakting av sauer of kyr hit og dit. Gjerder skal opp og ned og vedlikeholdes, det er noe hele tida, her som i andre yrker, sier han.
– Arbeidet er veldig variert, og det er kanskje det fine med det, at man er litt altmuligmann. Det er bare elektriker man ikke er, ellers er man alt, humrer Per.
Minne fra barndommens jul
Når det er jul er mye arbeid og vedlikehold gjort unna på forhånd, sånn at det blir roligere dager i fjøset i julehelga.
– Da ungene var små, satte vi ut grøt til nissen, så jeg har spist en del grøt altså, humrer han, som fra sin barndoms jul har fine minner fra opplevelsen å fare i marka og hente juletre.
– Sjøl om man fraus på føttene så var det noe man få fram til med forventning, det å hente juletreet sammen med pappa, sier han.
Det kan være litt vel mye materialistisk hysteri rundt jula, mener gårdbrukeren, som må tenke seg grundig om når han blir spurt om julegaveønske.
– Vet du, jeg har alt. Jeg kan ikke komme på noe, det må være noe etende, ellers er jeg fornøyd med tilværelsen sånn som den er. Kanskje kunne jeg tenkt meg en ny kjeledress? Ja, og ei lua og nye støvler også, humrer han.