- Det er mange år siden jeg har sett et så stort engasjement om en sak som det er om forsvaret, sier han.

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg presses hardt av grasrota i sitt eget parti, som mobiliserer tungt for å tvinge regjeringen til en kraftig økning av forsvarsbudsjettene i langtidsplanen for Forsvaret. Det skriver VG.

Et stort flertall av fylkeslagene i Høyre mener at Norge må opp på NATOs felles mål om at to prosent av BNP, brutto nasjonalproduktet, skal brukes på forsvar.

11 av fylkeslagene vil binde partiledelsen, og dermed regjeringen, til å tallfeste målet om to prosent av BNP til forsvar.

Men Erna Solberg, som stilte seg bak NATOs mål i 2014, har tidligere sagt at slike prosentmål er «tull».

Andøy-ordfører Jonni Solsvik skal selv på møtet i neste uke. Han gleder seg og tror det ikke er snakk om opprør, men heller bred enighet om at forsvaret på prioriteres i fremtida.

Da Fagmilitært Råd ble lagt frem i fjor viste den med all tydelighet at en måtte effektivisere og modernisere i forsvaret for å klare å drive et relevant forsvar. Solsvik tror FMR har ført til at mange har fått øynene opp for at en må bevilge mer penger til Forsvaret.

- Det har helt klart endret seg nå. De siste tjue årene har ikke forsvarspolitikk vært noe som har engasjert. Sikkerhetssituasjonen i Europa er nok en del av årsaken til det. Men nå virker det som mange har fått øynene opp for viktigheten av å ta tak.

Les også: Vil legge ned på Andøy og på Sortland

- Vår forsikring

Solsvik er enig med Erna Solberg i at det er vanskelig å øke rammene til forsvaret siden det er mange andre viktige samfunnsoppgaver som også konkurrerer om den samme potten.

- De økonomiske rammevilkårene er ikke like gode som for bare noen år siden. Det stiller Regjering og Storting foran en spesiell utfordring. Prioriteringen blir tøffere og det må vi ta inn over oss alle sammen, sier han og fortsetter.

- Jeg vil sammenligne en styrking av forsvaret med vår privatøkonomi. Når vi har det trang økonomisk betaler vi likevel forsikringen på hus, familie og bil. Det er det siste vi dropper å betale rett og slett. I nasjonal og internasjonal sammenheng er det også relevant å tenke slik i forhold til Forsvaret. For det er vår sikkerhetspolise for kommende generasjoner. Vi kan ikke la være å betale forsikringen vår selv om vi har dårlig råd.

Les også: 350 stillinger i fare

Mislighold

Solsvik mener en de siste åra har hatt et mislighold med hva en vil ha av forsvar og hva en har vært villig til å betale for.

- Vi har vedtatt et forsvar vi ikke har vært villig til å betale for. Derfor står vi ovenfor en spesiell situasjon for å rydde opp i dette, sier han.

Han tror imidlertid tiden nå er inne for å rydde opp.

- Jeg oppfatter at det er en bred tverrpolitisk vilje til å prioritere forsvaret.

- Mange mente at Forsvarssjefen med FMR klarte å sette fokus på manglene økonomi i forsvaret. Vil du dermed si at man lyktes med taktikken ved å foreslå de kuttene man gjorde?

- Fra FMR kom har jeg vært ute og gitt forsvarssjefen skryt for hvordan han har forklart situasjonen er i forsvaret. Han så seg nødt til å nedprioritere på Andøya på grunn av de manglende rammene i Forsvaret. Han måtte prioritere ned det alle er enige om er viktig, nemlig maritim overvåkning på grunn av at rammene ikke gir rom for å prioritere det.  Selv minimumsrammen han legger opp til er en nedprioritering. Jeg synes forsvarssjefen har synliggjort det veldig godt, sier Solsvik.

Han tror at partiet vil vedta en styrking på landsmøtet.

- Det virker som det er stor og bred enighet om dette, så jeg tror vi kommer med et viktig vedtak i neste uke, sier han.

Les også: Solsvik er optimist