Arctic Seaweed Aluwini har startet et forskningsprosjekt på algeproduksjon som skal bli havsalat fra Kvalnes ved Andfjorden. Algedyrker Daniel Aluwini starter i det små, men dersom forholdene er å så gode som han tror, satser han på å bli verdens største havsalatprodusent.

Havsalaten skal i så fall formere seg i tanker på land på Kvalnes. I et år fremover skal han forske på om det er hold i 10 års vyene om å bli verdens største havsalatprodusent.

Algedyrking som valgfag

Aluwini er opprinnelig fra Sørlandet. Han studerte akvakultur på Val i Nord-Trøndelag, da han fikk øynene opp for algedyrking.

– I et helt nytt valgfag som heter «Marine arter» er algedyrking et stort emne. Tidlig i skoleåret lagde vi en treretters middag, basert på marine alger som råstoff. Dette var en stor øyeåpner for meg. Jeg hadde aldri trodd alger kunne smake så godt. Jeg anså det ikke som mat en gang, men det var så godt at jeg forsynte meg flere ganger, sier han.

Dyrkingstanker på land

Skolen hadde også et forsøksanlegg med algedyrking der elevene ukentlig var involvert. I tillegg fikk elevene muligheten til å være i Irland i opptil fem uker.

– Her fikk vi se algedyrking i større omfang enn det som er i Norge per dags dato. I et av de mindre anleggene jeg hadde praksis, dyrket de havsalat i tanker på land. Det eneste havsalaten trengte var nitrogen, fosfor, sollys og sjøvann. De høstet havsalaten hver tiende dag, for da hadde den fordoblet seg i vekst, forklarer Aluwini.

Da kom lokale restauranteiere og hentet ut de trengte, og de betalte godt for havsalaten. Det var under dette praksisoppholdet at han fikk forretningsideen til å dyrke havsalat i Norge i enda større skala, for så å selge det til det store markedet i Asia, der alger er en del av det daglige kostholdet.

Spiser alger hver dag

– I påskeferien var jeg 10 dager i Japan, og jeg kunne bestille så å si hva som helst, alger eller kaisô, som de kaler det der, fikk en plass på tallerkenen hver gang, sier Aluwini.

Perfekt fra Andfjorden

I fjor høst brukt han mye av sin tid på å finne et en egnet lokalitet, og han anså østsiden av Andøya til å være perfekt. Med tilgang til varmt næringsrikt sjøvann fra Golfstrømmen som en stor fordel.

AkvaPlan-Niva har gjort målinger av sjøtemperaturen som viser åtte grader i mars.

– Jeg kontaktet næringssjef Bjørnar Sellevold som henviste meg til Roy Pettersen i selskapet Andfjord som har planer om et landbasert akvakulturanlegg, med bruk av dypvannet fra Andfjorden.

Samarbeid med oppdrett

– Pettersen tilbød meg et samarbeid, der vi kunne skape en vinn-vinn situasjon. Vi ser for oss at havsalatanlegget kan bruke spillvannet fra hans landbaserte lakseoppdrettsanlegg. Dette vannet vil være svært næringsrikt og gi havsalaten betydelig økt vekst. Samtidig kan vi bidra med at selve konseptet til Pettersen får en enda grønnere profil, sier Aluwini.

Han ser for seg at disse to anleggene kan bli et integrert muti-trosfisk havbruk konsept (IMTA). Noe som innebærer miljøvennlig og bærekraftig matproduksjon.

I det små

– Mens Pettersen starter stort med en gang, vil jeg starte smått. Sannsynligvis starter jeg med tre til fem kar som til sammen fyller 500 kubikk sjøvann. Om vi så lykkes med produksjonen og vi får omsetning for havsalaten, er planen å bygge ut år for år, stein på stein. På lang sikt er målet å ha et anlegg i samme størrelse som anlegget i Canada og på Hawaii (vist på bilde), påpeker Aluwini.

Han ser for seg store muligheter på Andøya for å bygge stort med de store flatområdene.

Størst i verden

– Vårt langsiktige mål er å bli den største produsenten av havsalat globalt. Denne produksjon vil bidra betydelig til verdiskapningen i Andøy kommune, men også nasjonalt. sier Aluwani.

Forskningsprosjekt

Nordland fylkeskommune har bevilget 200.000 kroner til et ettårig forskningsprosjekt gjennom VRI Nordland-programmet. Arctic Seaweed Aluwini bidrar med like mye selv, og til sammen har prosjektet en kostnadsramme på 400.000 kroner.

Forskningsprosjektet vil finne sted på Mørkvedbukta forskningsstasjon i Bodø, og prosjektet blir gjort i samarbeid med NIBO (Norsk Institutt for Bioøkonomi), tidligere Bioforsk.

Hovedmålet for prosjektet er å finne de optimale vekstvilkår for havsalat fra Andfjorden, dyrket i tanker på land.

Grønnalger

Havsalaten er i klassen grønnalger og vokser langs hele kysten. Den inneholder mye jern, protein, kalsium, magnesium og vitamin C og B12 og kan ha et høyt verdipotensial som menneskemat. Den dyrkes i Portugal, Frankrike, Irland og Israel, men ikke i Norge.

Planene til Aluwini er å selge havsalaten direkte til restauranter som ferskvare, og da trenger selskapet grundige forundersøkelser.

Aluwini ser en rekke fordeler ved å dyrke havsalat i Norge, blant annet god vannkvalitet langs kysten, samt god tilgang på næringsrikt vann fra lakseoppdrettsnæringen, som kan fordoble algenes veksthastighet.

Utfordringen ved produksjonen her nord er mangel på sollys på vinterstid. I forsøkene skal det prøves ut bruk av kunstig lys for å stimulere havsalaten til økt vekst gjennom de mørke vintermåneder.

I gang fra 2017

– Vi kan være i gang kommersielt fra mars 2017. Det kommer an på hva vi finner ut i prosjektet. Deretter må vi få konsesjon, sier Aluwini.

Han ser for seg at dette pionerprosjektet kan gi blågrønne arbeidsplasser for kvinner i Andøy.

– Erfaring fra USA viser at produksjon av alger, særlig tiltrekker kvinner. Dette kan blir svært verdifulle arbeidsplasser for Andøy kommune som er preget av fraflytting, avslutter Aluwini.