– Jeg har gått med boken i hjertet mitt i flere år, sier Else, og legger til at skriving, det er livet for henne.

– Jeg har skrevet siden jeg var lita, og har små bøker, innbundet i ullgarn, fra da jeg lærte å skrive, sier hun.

Forlaget spurte

I det siste har skriving fått en stadig større plass i livet hennes.

– Døgnet fikk så mange timer da jeg ble uføretrygdet, så da tok jeg opp igjen skrivingen. Jeg kom meg også på Facebook, og begynte å legge ut noen av tekstene mine der. Da jeg la ut det første diktet, så hadde jeg vondt i magen, men folk likte det og det synes jeg var artig, sier Else. Tanker om å gi ut en bok har hun hatt en stund, og var i dialog med et forlag. Den prosessen strandet, men så var det et annet forlag, Alea, som skulle gi ut en juleantologi.

– Jeg fikk en venneforespørsel på Facebook fra hun som driver forlaget, med spørsmål om å bidra i antologien. Hun sa også at hun hadde lest på profilen min om bokutgivelsen det ikke ble noe av, og sa «Vi har startet et nytt forlag, har du lyst til å bli vår første utgivelse», sier Else.

Bestemors historier

Boken, som har tittelen «Kongeriket der ingen dør», består av dikt, små tekster og noen lengre fortellinger.

– Det er mye om folk langs kysten av Lofoten og Vesterålen. Fra mine egen barndom, da vi måtte klare oss med mye mindre enn i dag. Det var harde kår, sier hun. Oppveksten i Lofoten ga grunnlag for mange historier og fortellerglede.

– Jeg husker jeg satt på gulvet foran bestemor i skjømmingen. Eneste lyset var glørne fra ovnen. Stemningen innbød til historier, stemmene var så snille når de pratet med hverandre og alle hadde sine historier å fortelle, sier Else. Hun fører selv denne tradisjonen videre.

– Jeg har barnebarn som elsker å høre på når jeg forteller, sier hun. Boken har også tekster der huldra, draugen og de underjordiske er med.

– Jeg har skrevet mye om det overnaturlige. Bestemoren min sa at jeg hadde en sans for mye og det er ikke tvil om at jeg har en dragning mot den siden, sier hun.

Fått god støtte

Else forteller at både forlaget, familien og andre har vært god støtte i prosessen med boka.

– Ungene har oppmuntret meg og sagt «du skal gjøre dette nå». Sønnen min Vegard har laget bildet til forsiden. Det er datteren min Anneline som er avbildet, og det skal vel egentlig forestille meg i min første ungdom, sier hun, og legger med et smil til at hun nå bare er kommet til den andre. Else sier at det er med skrekkblandet fryd hun nå venter på bøkene, som er på tur fra trykkeriet, og snart er klare til å sendes ut til de som har forhåndskjøpt den.

– Jeg er ydmyk, på en god måte, når jeg møter folk i Værret og de tar meg på skuldra og spør hvordan det går med boka. Jeg har hatt mange kamper i livet, men nå har jeg det godt, og jeg er glad for at folk gleder seg til å få min bok i hendene, sier hun.

Forhåndssolgt mange

Boken er i første omgang trykket i 200 eksemplarer.

– Vi starter med det, og så får vi heller se om det blir et nytt opplag, sier hun. Else forteller at et stort antall av førsteopplaget allerede er forhåndssolgt.

– Alt fra tenåringer til folk over 80 år, menn og damer har forhåndskjøpt boka. Det er mange jeg ikke vet hvem er. Jeg har også fått bestillinger helt fra Minnesota i USA. Det er veldig hyggelig med slik respons, sier hun. Else tror noe av forklaringen på spennet i hvem som har forhåndskjøpt boken, er at det hun skriver fenger både unge og gamle.

– Jeg skriver et sted i forordet til boken at jeg var et merkelig barn, og det skal jeg fortsette med. Jeg skal kanskje ikke være barnslig, men ikke være redd for hva andre sier om meg. Jeg var veldig i tvil om jeg skulle gjøre det, men responsen fra folk overbeviste meg, sier hun.