Nye kraftledninger, sjøkabler og utbygging av vindkraft i Vesterålen gjør at ledningsnettet i regionen må oppgraderes. Statnett mener at nettet må oppgraderes til direktejording, mens noen av nettselskapene ønsker å dele nettet opp i mindre nett. Dette anser Statnett for å være en mindre fremtidsrettet løsning.

Prosjektleder Leif Mannsverk i Statnett sier til Vol at dagens løsning for regionen er en spolekompensert nullpunkt-løsning.

– Hvis du tenker deg en et nett med tre tråder, og det blir feil med en av trådene, for eksempel ved at en busk faller over tråden, blir det ikke brudd på strømtilførselen fra kundene. Busken brennes av og forsyningen er uberørt. Denne type feil dekker 80 prosent av tilfellene. De siste 20 prosent av feilene er av type feil som ikke forsvinner av seg selv. Disse kan gi store konsekvenser for forbrukerne. Nettselskapene må lete etter feilene. Dersom vi går over til direktejording vil feilene automatisk bli oppdaget og frakoplet før andre komponenter havarer, sier Mannsverk.

Den viktigste grunnen til at Statnett vil gå over til direktejording er at nettet i regionen er spesielt med mange  sjøkabler og mange store konsekvenser ved omfattende stormer . En annen grunn er at dagens nettløsning best passer for mindre anlegg. Ny kraftigutbygging, den første siden 1980-tallet, gjør at det er behov for andre løsninger.

DSB- direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap – konkluderte i januar med at 132kV-nettet i regionen ikke drives i tråd med «Forskrift om elektriske forsyningsanlegg».

– Anleggseierne i området må derfor i fellesskap bli enige om tiltak for å komme innenfor kravene i FEF. De alternativene som i hovedsak vurderes er overgang til direkte jording (slik som er brukt i 420 kV nettet), alternativt fortsatt spolekompensering supplert med nye skilletransformatorer. Disse tiltakene kan bli omfattende og kan representere store investeringskostnader for den enkelte anleggseier, men vil forbedre strømforsyningen ytterligere – i tillegg til de i nettinvesteringer som allerede er tatt og de som er planlagt fremover, skriver Statnett i en pressemelding.

Dyrest for Andøy

Det er Statnett som vil få de høyeste kostnadene i prosjektet. Statnett fordeler alle sine kostnader videre på alle nettselskapene etter en kostnadsnøkkel som blant annet tar utgangspunkt i hvor mye energi hvert nettselskap tar ut, og hvor uttaket skjer.

I utgangspunktet må hvert enkelt nettselskap betale ekstrakostnadene som påløper i sitt nett.

I Vesterålen vil Andøy Energi få de høyeste kostnadene. I «jordingsprosjektet» er det 700 kilometer med 132 kV-linje. 10 prosent, 70 kilometer, eies av Andøy Energi. Trollfjord Kraft har en mindre linje mellom Stokmarknes og Melbu og Vesterålskraft har ikke 132 kV-linjer i det hele tatt.

Kjell Are Johansen, elverkssjef i Andøy, sier til Vol at han ikke ønsket seg disse ekstrakostnadene. Han ønsker å investere, men først og fremst på annen forsterkning av eget nett.

– Så langt har jeg orientert styret om at det kan komme ekstrakostnader i størrelsesorden 10 millioner kroner. Det kan bli mer, det kan bli mindre, sier Johansen.

Andøy Energi har allerede varslet store investeringer. De fire neste årene skal det investeres 120 millioner kroner.

Johansen sier at årsaken til at Andøy Energi får høyest kostnader er at verket ligger i en radial. Brudd på linja til Andøy rammer ikke andre verk.

Portoprinsippet

Johansen mener det er gode grunner til at 132 kV-nettet til Andøy burde vært eid av Statnett. Det er et spørsmål som Andøy Energi kan komme til å ta opp.

Han peker for øvrig på at den største økninga i nettleia de seneste årene har kommet nettopp fordi Statnetts kostnader har gått opp. Statnett fordeler alle sine kostnader på alle nettkundene i Norge etter «portoprinsippet».