William Vallestad har tidligere gått på Kilimanjaro og har nylig krysset Grønland. Nå er han i gang med å planlegge ekspedisjon til Sydpolen i 2019.

Ekspedisjonen til Sydpolen er en videreutvikling av interessen for lange skiturer.

– Det er cirka 50 dager og over 1.000 kilometer på ski. Det er kaldere, lengre og høyere enn turen over Grønland, forklarer han.

Det å legge ut på en slik tur avhenger av masse faktorer som sponsing, planlegging og tid til å utføre det.

– Det er absolutt ikke sikkert alle disse faktorene slår til, og da kan det godt ende med å bare forbli en drøm, sier Vallestad.

Symbolikk

Han mener at rosinen i pølsa er å komme til det geografiske polpunktet, stedet hvor Amundsen satte Norge på kartet.

– Videre er det mye symbolikk over det å gå til et polpunkt. Det er ikke noe alle andre har gjort. Å gå i fotsporene til Nansen og Amundsen er selvfølgelig også en del av det.

– Han håper på muligheten til å gjennomføre turen.

Det blir masse opp- og nedturer. Det hører likevel med til en del av opplevelsen og ikke minst er det tilfredsstillende å skulle prøve å mestre det. Man starter med en vekt på litt over 100 kilo i pulkene som gradvis blir mindre etter hvert som mat fortæres.

Ofte hjemme

På spørsmål om han noen gang kommer til å flytte hjem er svaret at tanken har vært der.

– Men dårlige vaner er vonde og vende. Jeg er ofte hjemme på besøk, men det blir ikke noe flytting med det første, sier han.

Han er glad i friluftsliv, noe som resulterte i at han våget seg på ekspedisjon der han sammen med ni andre krysset Grønland. Vallestad er fra Andenes, og har besteforeldre på Skarstein.

– Jeg ble med på turen først og fremst fordi jeg har stor interesse for friluftsliv og det å være utendørs. Videre var det et poeng å skulle få testet de fysiske og mentale egenskapene. Samt det å testen ut hvordan det er å være totalt isolert fra det livet man lever til daglig, sier Vallestad.

Gikk på Kilimanjaro

Han meldte seg på to år før turen skulle avholdes. Da var det meningen at han skulle gå med to andre kompiser.

– Planen var å være to til tre venner sammen, men jeg var den eneste som endte opp med å gå. Jeg meldte meg på etter jeg gikk til Kilimanjaro. Jeg er glad i kulde og ski, så det skulle passe meg godt å gå en slik tur. Kilimanjaro var barnemat i forhold til turen over Grønland, mener han.

Blanda følelser

I perioden fram til avreisen varierte synet på turen mellom å glede seg og grue seg veldig.

– Det ga også treningsmotivasjon, ettersom det ikke er noe gøy å være i dårlig form på en månedslang ekspedisjon. Etter hvert som det nærmet seg ble selvtilliten større og bekymringene færre.

Flere værfenomen

Underveis på turen fikk Vallestad oppleve både stormer, vind og mye is.

– Jeg spiste over 6.000 kalorier om dagen, men fortsatt gikk jeg ned i vekt. Det var også fire stormer og en piteraq, som er et værfenomen på Grønland med vind på over 60 sekundmeter. Jeg fikk også lett isdannelse på lårene under avleggelse av dagens gjøremål på latrinen. Det var konstant motvind og oppoverbakke i 21 dager. Leppene ble solbrent mens kinnene fikk frostskader. Følelsene gikk opp og ned avhengig av dagsform. Men jeg ble veldig bevisst på at det kun er mentalt, forklarer han.

Savnet er til stede

Når man er lenge borte, og spesielt under slike spesielle omstendigheter, er det naturlig å tenke på de hjemme.

– Savnet etter de hjemme, foreldre og venner, var absolutt til stede. Selv om man for det meste går og tenker på småting som må fikses, mat som skal spises eller alt som skal strammes. Jeg var så heldig å få med brev fra familie og venner, og det var sterkt å åpne de underveis. Da kom både savn, men også glede over å være så heldig at jeg kunne oppleve det jeg gjorde. Vi skrev selv en virtuell dagbok, slik at de hjemme kunne få med seg hvordan det gikk med oss, sier han.

Respekt for naturen

I etterkant har han fått mer respekt for naturkreftene.

– Respekten for naturkreftene har blitt større, og ikke minst også ærefrykten ovenfor de norske polarheltene som i sin tid og med sitt utstyr må ha vært verdens barskeste menn. Turen har gitt meg gode venner og minner jeg gleder meg over å kunne ruge på for alltid. Det har gitt en større mental trygghet og ro ovenfor bagateller i dagliglivet. Jeg sitter igjen med en større appetitt på fremtidige ekspedisjoner, gjerne mer ekstreme, for å teste grensene ytterligere. Det henger også sammen med at det var fryktelig deilig å være på tur, langt utenfor dagliglivets mas, internett og avtaler, mener Vallestad.