Hvor viktig er sosiale medier, hvem når de, og hvilken effekt har de?

Facebook har vært viktigst i årets valgkamp for å nå folk flest. Det viser seg at norske politikere ikke legger ut så mye på Twitter som man først trodde, og derfor har man i valgkampen satset alt på Facebook. Det er der politikerne mener at de når flest velgere.

Politikerne er blitt flinkere til å skjønne, og ikke minst bruke, sosial medier. Politisk reklame på TV er fremdeles forbudt. Derfor satser partiene stort på å nå ut med sine budskap i sosiale medier. Man er blitt flinkere til å bruke bilder, videosnutter og å dele politiske budskap. Bildene og filmene er blitt av bedre kvalitet, har et tema og er godt organisert av politiske parti og byråer.

Partiene sloss om å være de første til å gjøre de nye, kuleste tingene, og ønsker å være først ute med å mestre noe nytt. Siden forrige valg har Snapchat tatt av, og noen av partiene har begynt å ta det i bruk i denne valgkampen. Arbeiderpartiet har flest følgere, mens Høyre og Venstre har egne snapchat-kontoer. Partiene bruker disse til å la følgerne følge med i valgkampen, men sprer også litt av sine politiske budskap gjennom bilder og videosnutter. Det nye i valgkampen er at partiene har tatt i bruk egne filter i Snapchat. På den måten har velgerne kunnet ta i bruk selfier, valgkampbilder med logoer og bilder av parti og politikere på med f.eks. Team Erna.

Partilederne deler bilder der de møter mennesker i valgkampen og tar mange selfier som legges ut. Følelsene som velgerne får, er at de får være med bak kulissene.

Mange ganger har politikerne også skrevet for sine egne. Når man tar en selfie fra stands, er det da for å kapre nye velgere? Det er det nok ikke. Det er ikke derfor politikerne deler denne typen bilder. Mange snakker om sosiale medier som en kanal der politikerne når ut til folket. Men på Facebook, Instagram og Twitter når politikerne sine egne venner og følgere som en slags forsterkende indremedisin. Mange av følgerne er selv medlemmer i partiet, og trenger oppmuntring til å drive valgkamp. Når skolevalg eller meningsmålinger er god nyhet for enkelte parti, bruker de dette for alt det var verdt i sosiale medier. Gode resultater motiverer. En annen gruppe er velgerne som

sitter på gjerdet, som må overbevises til å gidde å gå ut og faktisk bruke stemmeretten.

Politikerne er ikke bestandig personlige. Selv om sosiale medier gjør at vi som velgere kommer tett på politikerne, betyr det ikke at vi lærer å kjenne personene noe bedre. Norske politikere er politikere, også i sosiale medier. Sosiale medier blir absolutt brukt til en slik imagebygging, men det har lite å gjøre med politikerne som privatpersoner å gjøre. Men der er mange politikere som har blogg og deler sine politiske tanker med oss. Disse politikerne gir mer av seg selv.

Det er også snakk om et kostnadsaspekt i sosiale medier. Hvem har penger og råd til å drive en aktiv valgkamp på sosiale medier? På Instagram har Miljøpartiet De Grønne (MDG) flest følgere av alle partiene og i tillegg er de svært aktive på Facebook og Twitter. Snapchat holder MDG seg bevisst unna. De er et lite parti med veldig begrensende ressurser. De ressursene de har, bruker de på å gå i dialog med folk, og det mener de gjør de best på Facebook, Instagram og Twitter. I likhet med MDG holder Senterpartiet (Sp), Kristelig Folkeparti (KrF), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Fremskrittspartiet seg unna Snapchat.

Senterpartiets Vedum sa i valgkampen at han heller deler ut kaffe enn å være aktiv på sosiale medier. De gjorde det sterkt i valget, men ikke på grunn av sosiale medier. Det var andre tunge saker og et distriktsopprør som gjorde utslaget. Hva vil skje med neste valgkamp hvis de har samme holdning til sosiale medier? Så hva har sterkest effekt; sosiale medier, stand, snakke med folk, dørbank, politisk reklame i posten som personlige brev/kort, folkemøter eller SMS? Hva er akseptabelt for velgerne og hva reagerer dem på? Er man med å flytte grenser for hver valgkamp?

Mange av velgerne reagerer kraftig på å få personlige brev og kort, mens andre reagerer på å få SMS-er på valgdagen. De mener at dette bryter med privatlivets fred. Hva blir neste steg i neste valgkamp? Og ikke minst hva blir neste grenseoverskridende kreativitet ved kommune- og fylkestingsvalget?

Det blir spennende å følge med på!