Der er flere usikkerhetsmomenter når det gjelder inntekta til Andøya kommune, viser en gjennomgang av budsjett for 2018 og økonomiplan for 2018-2021 som ble lagt fram for formannskapet i et orienteringsmøte tirsdag.

En av usikkerhetene på inntektssida er framtidig bosetting, siden antallet innbyggere i Andøy påvirker inntekta.

– Positivt for oss

­– Mandag fikk vi beskjed fra IMDI at de anmoder oss om å bosette 15 flyktninger. Vi er veldig glade for dette, det er bare halvparten av kommunene som har hatt bosetning tidligere, som er bedt om å fortsette. Og det er positivt for oss, sier rådmann Kirsten Lehne Pedersen.

Der er nå et mye mindre behov for å bosette flyktninger, og IMDI har lagt flere kriterier til grunn for kommuner som får lov fortsette med bosetting.

– Kvalitet i integreringsarbeidet er ett av kriteriene. Og der skal flyktningetjenesten ha ros, det er gjort en kjempegod jobb. Det er nok hovedgrunnen til at vi kom med. Fortsetter vi med det, får vi forhåpentligvis i årene fremover bosette enda flere, sier ordfører, Jonni Solsvik (H), som er glad kommunen får bosette.

– Det er helt rett, det gjøres en god jobb, sier rådmann.

– Hva er logikken i det?

Pedersen har likevel hadde noen reduksjonstiltak. Hun viser til at Andøy bruker mer penger på noen områder enn gjennomsnittskommunene, sett i forhold til behovet, og det er innen sektorene barnehage, grunnskole, barnevern og sosialtjeneste.

Blant kuttforslag som ble lagt fram var å fjerne ei stilling fra flyktningetjenesten og ei stilling ved Voksenopplæringa, ei innsparing på henholdsvis 366.000 kroner og 447.000 kroner.

– Bakgrunnen for at det er foreslått er det faktum med bosetting at antallet går kraftig ned og det får igjen konsekvenser på inntektssida, forklarte rådmannen.

Hermod Bakkevoll (KrF) leste på kuttlista at det var tenkt satt i verk 1. april 2018,

– Hva er logikken i det, der skjer ingen endringer i voksenopplæringsbehovet eller behovet til flyktningetjenesten før sommerferien, 1. juni er en mer logisk dato, påpeker Bakkevoll.

Rådmann viste til at 1. april var første alternativ for å løse dette med nedbemanning og viste til at integreringstilskuddet er redusert med 7 millioner kroner i forhold til 2017, og at dett eer bakgrunnen for relativt store reduksjoner.

– Jeg synes det er viktig det som sies fra starten av, vi får bosette fordi det er gjort en god jobb. Hvis man mister stillinger fra 1. april er det ikke mulig å fortsette den gode jobben som burde fortsatt til 1. juni, for da skjer det ei endring, påpeker Bakkevoll.

Kutt for Andøya næringsforening

Det foreslås også å kutte 200.000 kroner til kommunalt næringsfond, reduksjon på 50.000 kroner til administrasjonens sjefskontor, og kutte 300.000 i tilskudd til Andøy næringsforening.

– Bakgrunn for at det er foreslått ingen kommunal bevilgning til næringsfond er at vi i år har omstillingsprogrammet. I fjor vedtok kommunestyret å gi tilskudd til Andøya næringsforening på 300.000 for ei stilling til daglig leder. I budsjettforslaget er dette tatt bort fra og med 2019. Det vi tenker er at det kan gi næringsforeninga rom til å jobbe med å finne en annen finansiering. Og har også sammenheng med at Andøy bruker ganske mye penger på næringsutvikling, særlig innen reiseliv, sier rådmann.

I tillegg til å redusere ett årsverk i både flyktningetjenesten og voksenopplæringen har kommunen hatt en god del ekstra tiltak innen bosetting av flyktninger, her er det foreslått en reduksjon på 2,5 årsverk, noe som vil gi 1.029.000 kroner innspart.

– Det vil berøre skole, barnehage og helsevesen. Vi foreslår også å ikke leie inn ekstra støttefunksjon som utgjør 200.000 kroner. Når det gjelder stillingsreduksjon for barnehager så er forutsetninga for at det skal være mulig å oppnå at vi bare gir plass i henhold til de vi er forventa å gi lovfestet plass i barnehage, og at vi ser på strukturene på sørøya, før at det skal være mulig, sa rådmannen.

Barnehagestruktur

Stillingsreduksjonen innen barnehage sparer inn 549.000 kroner.

Hun presiserte at å se på strukturen sør på Andøya betyr å utrede ei sak om endring av strukturen.

– Hvis dette budsjettet skulle få gjennom slik du legger det fram, da har vi på en måte vedtatt strukturendringer på sørøya, at det må skje. Eller vi må finne andre tiltak og kompensere, konkluderte Kate Eilassen (H).

Kolbjørn Blix (Frp) pekte på at når man får bosetting av flyktninger og får 15 neste år, så kommer der ei inntekt.

– Men vi vet at det følger utgift med mange inntekter. Er det noen oversikt over hva dette koster? Det andre er det at vi er gode på integrering, men hva betyr det egentlig i praksis? De 15 neste år skal lære seg norsk, men hva med arbeid til de 15, og blir de værende her? Slike ting kunne jeg tenke med at vi fikk sett nærmere på, sa Blix som synes det er fint å høre at Andøy er god på integrering.

– Det å være god går på i hvilken grad vi klarer å få flyktningene ut i arbeid etter endt introduksjonsprogram, sier rådmann.

– Ut i jobb eller videre arbeid. Regnskapet forteller oss at vi brukte 12 millioner i den tida vi ikke var gode nok, for å betale oss ut av Robeklista, for å flåse litt, sa Hermod Bakkevoll (KrF) som synes en å redusere i barnehagesektoren, det være seg i sør eller nord, var ei vel defensiv holdning i en kommune som arbeider for ny arbeidskraft og tilflytting.

– Ønsker seg arbeid- ikke passiv støtte

Ordfører Jonni Solsvik konstaterte at magefølelsen på hvilke temaer som ble viktige i budsjettet, slår til.

– Det Hermann tar opp er ei politisk vinkling på ting vi må diskutere politisk. Hva slags betydning har dette for det vi ønsker å oppnå, en positiv effekt for hele kommunen, sier Solsvik (H), som også synes Kolbjørn Blix hadde et godt og relevant innspill når det gjelder flyktninger.

– Vi anses for å være gode med IMDI-øyne med introduksjonsprogram, men det er en stor utfordring når man er ferdig, hvis man da ikke kommer ut i arbeid er det en utfordring. Vi hadde nettopp et møte der vi diskuterte hvordan vi i felleskap skal få til et prosjekt og se på muligheten innenfor Samskap, at vi skal bli spesielt god på akkurat den delen, å få bosatte ut i arbeid, i samarbeid med staten som også har virkemidler, sa Solsvik.

Han viser til at det er et betydelig antall mennesker som etter Introduksjonsprogrammet ikke vil ha inntekt.

– Da er det arbeid, som igjen skaper skatteinntekter, som trengs. Der har vi en jobb å gjøre, ikke bare gjelder det i privat næringsliv men også arbeidsplasser i kommunal sektor. Egentlig er det ikke rett å bruke ordet å integrere her, det handler om at også de som har gått på Introduksjonsprogram ønsker å komme seg i arbeid og bidra i samfunnet i stedet for å passivt motta støtte, sier Solsvik.