Over 2.300 andværinger krever full ambulanseberedskap i Andøy. Før helgen fikk ordfører Jonni Solsvik overrakt underskriftene fra duoen bak aksjonen - Anne Marie Heggelund Olsen og Berit Skotnes. – Dette gir meg et sterkt mandat til å jobbe videre med saken, sier Andøyordføreren.

Ulikhetene i ambulanseberedskapen internt i Vesteråls-regionen skaper både bekymring og utrygghet.

Likeverd og trygghet

Anne Marie Heggelund og Berit Skotnes bestemte seg i april for å synliggjøre dette - og samtidig fremsette krav om økt beredskap.

– Det er ikke akseptabelt at vi som bor i Andøy, og som har lengst reisetid til sykehus og legevakt av alle i regionen, skal ha dårligere ambulanseberedskap enn folk i Sortland og Hadsel har! Derfor reiser vi nå et krav om full beredskap også her i Andøy - slik at unge som gamle vet at hjelpen kommer raskest mulig når ulykken er ute, sier Anne Marie Heggelund Olsen.

Aksjonen ble gjennomført i samarbeid med Marit Kinn Arntzen i Risøyhamn, og aksjonen har fått massiv støtte fra folk bosatt i hele Andøy.

– Gjennom en underskriftskampanje har 2.300 andværinger støttet kravet om at det skal innføres døgnberedskap på ambulansene i Andøy. Vi takker alle som har støttet aksjonen så langt, sier Berit Skotnes. Anne Marie Heggelund Olsen og Berit Skotnes i aksjonsgruppa sier dagens beredskap ikke er god nok.

– På kvelds-, nattestid og i helgene er det ikke legevakt i Andøy, og heller ikke bemannede ambulansestasjoner med tilstedevakt. Kombinasjonen kan i verste fall koste liv, og vissheten om dette rammer livskvaliteten og tryggheten for liv og helse hos befolkninga i Andøy.

– For å bedre den totale akuttberedskapen og bidra til at innbyggerne som er bosatt i Andøy fortsatt skal føle det trygt å bo her, krever aksjonsgruppa at Nordlandssykehuset HF styrker dimensjoneringa av ambulansetjenesten - slik at det innføres tilstedevakt hele døgnet.

Størst avstand og dårligst beredskap

Krav om innføring av tilstedevakt hele døgnet mener aksjonsgruppa er i tråd med intensjonen i forskrift for Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.

– Ser man Vesterålen under ett, virker det underlig at kommunen som ligger nærmest sykehuset har tilstedevakt hele døgnet, mens Andøy kommune og andre deler av regionen har langt dårligere beredskap. Dette kommer altså på toppen av at Andøy og de øvrige distriktene av Vesterålen har den lengste avstanden til sykehuset. Det kan og bør ikke være slik - og det er bakgrunnen for kravet om full ambulanseberedskap!

– Kravet er bredt forankret hos befolkningen i Andøy. Dette er en sak som gjelder oss alle. Ung som gammel, og vi overrekker idag ordføreren over 2.300 underskrifter og aksjonsgruppa håper at vi med dette kan påvirke politikerne også i regionen til å arbeide for full ambulanseberedskap. Dette er svært viktig for alle innbyggerne i Andøy og Vesterålen, sier Skotnes og Olsen.

– Uakseptable forskjeller

Ordfører Jonni Solsvik gir de to stor honnør for sitt initiativ - som har resultert i et bredt forankret folkekrav.

– Dere har synliggjort behovet for å gjøre noe i denne viktige saken meget godt. Jeg legger allerede denne uka saken frem for arbeidsutvalget i Vesterålen Regionråd, og be om støtte til å fremme et regionalt krav om styrket beredskap.

– Dette gjelder flere deler av regionen i Andøy, og det går på folks liv og sikkerhet. Det faktum at mer enn halvparten av befolkninga har støttet aksjonen gir meg et sterkt mandat til å løfte saken opp både politisk og inn til Helseforetakets ledelse. I en rapport er ambulanseberedskapen i Vesterålen betegnet som tilfredsstillende. Det er jeg sterkt uenig i. De forskjellene som er i regionen er verken fornuftige eller akseptable. Innbyggernes liv, helse og sikkerhet er like viktig enten man bor i Hadsel, Øksnes eller Andøy. Det burde beredskapen reflektere, og som aksjonsgruppa påpeker bør også avstanden til lokalsykehuset vektlegges, sier Solsvik.

– Håper på gjennomslag

Berit Skotnes og Anne Marie Heggelund Olsen sier de håper Andøyordføreren lykkes i å få gjennomslag for en styrking av ambulanseberedskapen.

– Ambulansen er selve livsnerven i beredskapen i lokalsamfunnet. Tryggheten om at ambulansen vil være på plass innen kort tid dersom en alvorlig hendelse inntreffer er veldig viktig.

– I den forbindelse er det viktig at alle som tar avgjørelser som har betydning for denne tjenesten er klar over

følgende:

– Hjemmevakttjenesten innebærer en oppmøtetid på ti minutter etter melding fra AMK-sentralen går ut.

dersom én ambulanseansatt bor på Bleik, og den andre på Andenes, vil responstiden være lengre. Enda verre blir det om ansatte bor lengre unna arbeidsplassen.

– Ved døgnbemanning i form av tilstedevakt der ambulansen står stasjonert, reduseres reaksjonstida til maksimalt to minutter i den aktive perioden, og maksimalt fem minutter i den hvilende perioden, sier Skotnes og Olsen.

– Forsvarlig beredskap!

– Når vi leser Forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, finner vi det merkelig at Helse Nord Rhf har tuftet mange av sine tjenester på hjemmevakt. Særlig siden hovedregelen tilsier tilstedevakt, sier de engasjerte Andøykvinnene.

– I et distrikt med lange avstander i utgangspunktet, kan en slik forsinkelse og svekkelse av beredskapen kan få store konsekvenser.

– I tillegg har legevakten blitt sentralisert i store deler av døgnet, samt helger og høytider. I disse tidsperiodenene er det ambulansetjenesten som står for akuttberedskapen. Ingen leger er på vakt, og dermed må ambulansetjenesten gjøre vurderinger sammen med leger som befinner seg svært langt unna pasienten. Da må i det minste ambulansene være døgnbemannet om beredskapen for liv og helse skal være forsvarlig! sier Anne Marie Heggelund Olsen og Berit Skotnes.