Professor Russel Boyce fra Universitetet i Queensland i Australia tror scramjet-teknologien kan gjøre det billigere å skyte opp satelitter i fremtiden. – Det er teknisk mulig å bruke dette også i passasjerfly, men det ligger flere tiår frem i tid, sier han.

Scramspace heter prosjektet som forsker på teknologien knyttet til såkalte scramjet-motorer.

I en vanlig jetmotor brukes det vifter for å komprimere lufta som går inn i motoren. Den inneholder mange bevegelige deler.

I en scramjetmotor er det fartøyets hastighet som presser sammen lufta før den går inn i motoren. Du trenger dermed ikke viftene, og motoren kan gjøres mye lettere siden den ikke inneholder bevegelige deler.

"Rakett-jet"

– En scramjet-motor er mye mer effektiv enn andre motorer, men den virker først når farkosten når høy nok hastighet. Du trenger dermed annen fremdrift for å akselerere farkosten til ønsket hastighet, sier Boyce.

I dette tilfellet brukes en tradisjonell rakettmotor til å sende farkosten opp i 320 kilometers høyde. På vei ned mot overflaten tennes scramjetmotoren og skal brenne i tre sekunder. Det er beregnet at hastigheten vil nå åtte ganger lydens hastighet (Mach 8).

Det er 8.500 kilometer i timen, eller fire ganger så fort som Concorde-flyets hastighet. En flytur tilbake til Australia ville ta bare to timer med den hastigheten.

– Tre sekunder høres kort ut, men vi får samlet inn masse data på den tiden. Farkosten vil tilbakelegge 7,2 kilometer på de tre sekundene. Til sammenligning varer forsøkene i vindtunneler bare i millisekunder. Tre sekunder er derfor ganske mye, sier Boyce.

Satellitter

Boyce sier at et eventuelt passasjerfly med denne teknologien ligger langt frem i tid.

– Det vi ser for oss er at dette kan brukes til å skyte opp små satellitter, sier Boyce.

Hastighetsmåler

I tillegg til scramjet-motoren, inneholder farkosten to andre eksperimenter. Det ene består av noen finner i halepartiet og er et italiensk eksperiment.

Det andre sitter i nesen på farkosten og er laserbasert.

– Dette er i regi av Universitetet i New South Wales i Australia, og bruker laser for å måle trykk, temperatur og hastighet på luften som strømmer gjennom nesen på farkosten. Dette kan for eksempel brukes for å måle hastigheten til et fly, sier Boyce.

77 millioner

Scramspace er det første og største forskningsprosjektet som er finansiert av australske romfartsmyndigheter. Prislappen er 77 millioner norske kroner.

Han sier at hele rakettprosjektet har to hensikter.

– Det ene er å utforske teknologien bak scramjet-motoren. Vi har laget vår egen versjon av denne typen motor. Den andre hensikten er å lage et større prosjekt som vi har åpnet for talentfulle australske forskere. Målet er at disse skal bidra til australsk romvirksomhet i fremtiden, sier Boyce.

Nedtelling

Det går tre og en halv time fra nedtellingen starter til oppskytingen finner sted. Blir det oppskyting i dag (tirsdag), vil den trolig skje litt utpå ettermiddagen.