– Vi planlegger å bruke denne typen rakettmotor i oktober, sier Kjell Bøen ved Andøya Space Center.

Det var dramatisk på Andenes i 18. september i fjor. En feil på det første raketttrinnet gjorde at raketten fikk helt feil bane og ikke kom så høyt som det var planlagt.

Raketten hadde med seg et australsk forskningsprosjekt som dermed ble noe mislykket.

Les også: Nærmer seg konklusjon

Dysen feilet

Rakettmotoren som sviktet er brasiliansk, mens deler av konstruksjonen er av tysk fabrikat. Både brasilianere og tyskere har jobbet hardt for å finne årsaken til svikten. Den aktuelle rakettmotoren brukes nemlig til rakettforskning både i Europa, Australia og Brasil.

– Kort fortalt var det dysen og innfestingen av dysen som sviktet. Det var ikke store nok sikkerhetsmarginer i forhold til trykket som genereres når raketten brenner, sier Kjell Bøen ved Andøya Space Center AS.

Les også: Skal finne årsaken

Test i Tyskland

Nå er det gjort endringer av konstruksjonen på raketten.

– Sikkerhetsmarginene er nå betydelig økt for å hindre at noe lignende skjer om igjen, sier Bøen.

Forrige tirsdag ble det gjort en testfyring av raketten i Tyskland. Da var motoren montert fast på bakken slik at det hele skjer under kontrollerte forhold.

– Det gikk bra og i slutten av august skal det gjøres en prøveoppskyting i Brasil, sier Bøen.

Les også: Houston we have a problem

NASA skyter opp to

Etter det vil rakettmotoren være friskmeldt og i oktober skal den brukes igjen under en oppskyting fra Oksebåsen.

– Det er et tysk prosjekt som skal bruke denne rakettmotoren. I slutten av oktober skal den også brukes til norsk et prosjekt i regi av Universitetet i Oslo, sier Bøen.

I tillegg til disse to prosjektene, skal den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA skyte opp to raketter før jul. Disse bruker imidlertid en annen type rakettmotor.

– Viktig

Bøen sier at det har stor betydning av den aktuelle rakettmotoren nå blir friskmeldt.

– Dette er arbeidshesten i all europeisk rakettforskning og det er mange forskningsprosjekter som har stått på vent i det året som har gått siden hendelsen i fjor. I tillegg brukes raketten i Brasil og Australia. Det er derfor lagt ned betydelige ressurser i å finne årsaken til feilen og utbedre den, sier Bøen.