– Dette gjelder oss alle. Kutt kan bli fatale, og ingen vet hvem det rammer. Derfor startet jeg oppropet, sier Hansen.

Den unge ambulansefagarbeideren fra Andøy snakker av erfaring. Han tok utdanning lokalt, og har arbeidet på den lokale ambulansetjenesten inntil nylig. Nå jobber han i ambulansetjenesten sørpå, men er levende opptatt av det som rører seg hjemme i Vesterålen og Andøy.

– Jeg startet oppropet slik at folk kan samle seg og vise at dette ikke er akseptabelt. Det er ingen tvil om at konsekvensene kan bli fatale. Flere medisinske hendelser og ikke minst ulykker krever ambulansetjeneste raskt på stedet for start av tidlig og god behandling. Dette gjelder for eksempel ved hjertestans, hjerteinfarkt, hjerneslag.

Han understreker at rask medisinsk bistand er livsviktig ved ulykker, der blant annet generell nedkjøling er en trussel i alle årstider.

– Svekket beredskap kommer på toppen av andre kritiske faktorer i vår region - som lange avstander, tidvis stengte veier, vekslende vær og føreforhold. Hvordan kan dette slå ut? Vei- og føreforhold spiller en viktig rolle da det øker tiden fra alarm til ankomst hos pasient. Svekket beredskap vil gi enda lengre responstid. For de som trenger akutt hjelp, er det potensielt kritisk, sier han.

– Dette gjelder oss alle

– Hvem bekymrer seg mest for dette? Gravide, eldre, kronisk syke eller småbarnsforeldre?

– Jeg tror alle bekymrer seg, og dette gjelder oss alle. Man vet aldri når ulykken rammer eller noen blir akutt syk, det kan være hvem som helst, når som helst. Nå har jeg flyttet sørover, men dette engasjerer veldig mange. Det er med avsky og vantro folk leser styrevedtaket om kutt i beredskapen, sier Henrik Ryslett Hansen.

Han registrerer at kutt-vedtaket skaper uro og dårlig stemning i fagmiljøet og blant ambulansepersonellet.

– Det hele virker som en panikkhandling. Etter min mening må Nordlandssykehuset innse at prehospital klinikk aldri er en overskuddspost i budsjettet, men en livsviktig tjeneste til befolkningen.

– Et behov for innsparinger ligger bak det omstridte vedtaket. Har du forslag til andre grep man kunne ta for å spare penger i Nordlandssykehuset HF?

– Ja, jeg tror det kunne vært penger å tjene på å utfase hjemmevaktsordningen, innføre vakt på stasjon og få personellet inn i en bedre turnus. Det ville føre til mindre overtidsbruk, og dermed gi innsparinger på drifta.

– Ville dette også slå positivt ut med tanke på responstida?

– Ja, absolutt, sier Ryslett Hansen.

– Vis støtte til oppropet

Oppropet du har startet på internett, har fått stor oppslutning på kort tid. Hva vil du si til vesterålingene om dette?

– Jeg vil takke alle som har vist sin bekymring over vedtaket ved å signere oppropet. I tillegg vil jeg rette en appell til de som ikke har gjort det. Jeg vil be flest mulig til å vise sin støtte og bekymring ved å signere oppropet. På denne måten viser vi at vi ikke aksepterer kuttet i ambulanseberedskapen som styret Nordlandssykehuset har vedtatt.

Ryslett Hansen tror at styret ikke ønsket å gjøre dette, men at de ikke så noen annen utvei.

– Men vi må påvise at dette ikke er akseptabelt på grunn av konsekvensene. Langtidsvirkningene vil fåføre samfunnet betydelig større utgifter, mener jeg. For eksempel om noen som rammes av et hjerneslag, ikke får tidlig nok behandling. Da kan behovet for rehablitering og andre tjenester øke. Dette vil det koste enorme summer. Det samme gjelder i forhold til andre forhold. Tidligst mulig behandling kan utgjøre forskjellen mellom et liv som frisk mot et liv som ufør eller hjelpetrengende. I verste fall kan forsinket responstid medføre at liv går tapt.

– Jeg håper Nordlandssykehuset kan lese Sintef-rapporten UNN fikk overlevert, lære av den, og se at man drifter ikke ambulansetjeneste ved å telle kronestykker, og at man heller satser på god behandling i førstelinje-leddet, sier Hansen.

UNN-leger frarådet kutt

Da lignende innsparinger ble vurdert hos Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), skapte det voldsom motstand også der. Der ble kutt lagt på is.

I denne saken var de ledende legene Lars-Jøran Andersson og Mads Gilber blant de som frarådet dette på det sterkeste.

I en kronikk skrev de to at det ikke er formelle krav til responstid for norske ambulanser. Helsedirektoratet har som bør-krav brukt 12 minutters responstid som norm for ambulanser i tettbygd strøk, og 25 minutter i grisgrendte strøk.

– Dagens ambulanseberedskap er dimensjonert for det. Vi ønsker oss en skal-krav til responstid, slik lokalt brannvesen har. Det vil bety en styrking av beredskapen, ikke en reduksjon, sa legene Lars-Jøran Andersson og Mads Gilbert til Nordlys.

Andersson og Gilbert påpekte også at ambulansehelikoptre ikke kan fly i tett snøvær.

– Helikoptrene er avhengige av god nok sikt til å se bakken. Slikt vær er det ofte på vinteren. Da er ambulanser eneste mulighet, slo de to fast.

Responstiden er helt avgjørende. Første helseressurs på stedet er nesten alltid en lokal bilambulanse.

– Med to fagkyndige ambulansearbeidere som kan gi avansert hjertestansbehandling, pustestøtte og tidlig blodproppoppløsning. Helikopterambulansen kan aldri erstatte dem, sier legene.