Førstkommendesøndag vil de som kommer til kaféen på Lamarktunet for å høre foredraget Vottemønsterog dialekter få svar på hva vottemønster og dialekter har til felles. Det er høgskolelektor Bente Martinussen fraHøgskolen i Finnmark som vil fortelle om denne sammenhengen. Sortland museum erarrangør i samarbeid med Den kulturelle spaserstokken, fremgår det av en pressemelding.
Utgangspunktettil Martinussen er at hun ser at mønstrene og teknikkene i vottene har en utbredelsesom kan sammenliknes med utbredelsen av dialekttrekk. Enten vi tar for oss nyeord, nye moter eller nye impulser i strikking, sprer de seg på samme måte somnye dialekttrekk, gjennom at mennesker har kontakt med hverandre. I Norden harfolk som soknet til samme kirke samme dialekt, og de samiske dialektene følgerveiene for reinflyttinga. De tradisjonelle samiske vottemønstrene følger gjernede samme grensene som beitedistriktene. Dette er tydeligst hos samene som harbevart tradisjonene best.
Å strikkevotter ble først vanlig rundt 1600 her i Norden. Før den tid ble vottenenålbundet. Når strikkinga kom til Norden måtte den følge de samme veiene somfolk pleide å ferdes. De som bodde mest avsides fikk ikke alltid med seg de nyetingene. I utkantene kunne de eldste dialekttrekkene leve videre, og slik erdet også med de eldste strikkemønstrene og -metodene. Dermed kan vi finne gamlemønster og metoder i utkantene, også om de ligger langt fra hverandre.
Martinussen harmed en koffert med oppstrikka eksempler. De som ikke tidligere har fått med segSortland museums utstilling Hundre votter – hundre historier, kan de seden i rommet ved siden av foredragslokalet. Bente Martinussen er fra Andørjai Troms og forsker blant annet på nordnorske dialekter. Foredraget er tidligereholdt på Forskningsdagene 2010 og på Strikkefestivalen i Tromsø i 2012, og ernå oppdatert i forhold til nytt materiale.