Paul Klausen i Kabelvåg IL var på et idrettslig besøk i Hadsel i helgen. Det for å fortelle om suksessen Lofotspillet. Et veritabelt salgsras sørget for å at 3.000 spill havnet blant annet under diverse juletre i regionen til jul.
Kjedelig loddsalg
- Vi opplevde stadig hvor krevende det var å skaffe inntekter til den aldersbestemte idretten, forklarer Paul om bakgrunnen.
Da idèen om et Monopol-lignende spill kom opp, satte han og noen idrettskamerater seg ned og lagde spillet fra grunnen av. Etter en del prøving og feiling klarte man i løpet av fjoråret å bli enige om et brettspill som virkelig har slått an.
- En veldig positiv effekt lokalt er at en liten klubb som Kabelvåg har fått inntekter fra 700 solgte spill, forklarer Paul.
Fratrukket utgifter til produksjon utgjør det rundt regnet 245.000 kroner i ekstrainntekt.
«Fiendesamarbeid»
- Noe annet å tenke på er at spillet har generert inntekter i hele Lofoten, forklarer han.
Pengene har blant annet ført til at «erkefiendene» Svolvær og Kabelvåg har samarbeidet om den nye flerbrukshallen i Vågan kommune, akkurat slik idrettsklubbene i Hadsel er i ferd med å få til. I Lofoten sørger spillet for penger til skatepark på Værøy og penger som kan sette fart på planen om ny idrettshall på Vestvågøy.
Fra idrettsklubbene på Sortland, Stokmarknes og Melbu møtte henholdsvis Stein Magne Pedersen, Mats Reiertsen og Stian Fredriksen for å høre om spillprosjektet til lofotentusiastene.
Reklamekamp
Fra flerbrukshallen i Hadsel møtte Cecilie Kristiansen.
Ett av elementene som skaffer penger til idretten er at det på spillbrettet legges opp til at bedrifter betaler en sum for å få sitt navn på gater og aksjer.
- Kan det være fare for at idrettslagene på denne måter går glipp av sponsorpenger, som bedriftene heller bruker på spillet? ble det spurt fra idrettsrepresentantene.
- Nei, det er absolutt ikke vår erfaring fra Lofoten. Bedriftene så reklameverdien i å få navnet sitt knyttet til Lofotspillet - gjerne på prestisjefeltene på spillbrettet, opplyser Vidar Benjaminsen.
- Husk at det i Lofoten gjaldt 3.000 spill. De ble en skikkelig «snakkis».
- Med identitet, humor og idealisme som bærebjelker for Lofotspillet ble det fort rift blant bedriftene om å få være med, så vi måtte begrense det. Derfor var det flere bedriftseiere i Vågan som fikk tommelen ned fra vår side. Det var rett og slett ikke plass, sier Benjaminsen.