Forhandlingene om jordbruksoppgjøret er startet for fullt. Jordbruket leverte sitt krav til Staten 25. april. Norsk bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er viktig å stå sammen i oppgjøret. På tross av uenighet om behovet for en helt ny landbrukspolitikk, krever begge at Norge i år prioriterer de små og mellomstore brukene. Blant dem er bonde Otto Fjordbakk på Steilo i Hadsel. Dårlig inntekt Fjorårets jordbruksoppgjør endte i fordel for de større brukene. I vår går det mot det tredje oppgjøret med den blå-blå regjeringa. For omlag ei uke siden, sendte jordbruket ut et krav om ei inntektsøkning på seks prosent fra 2016 til 2017. Dette tilsvarer 20.800 kroner per årsverk. Kravet innebærer at rammen for jordbruksoppgjøret må økes med 860 millioner kroner. Otto Fjordbakk er enig. – Jeg har ikke finstudert kravet ennå. Men det jeg har fått med meg ser helt greit ut. – Det er få bruk i Vesterålen som karakteriseres som «store» bruk, sier Fjordbakk, som er tidligere leder i Hadsel bondelag. Bønders inntekter har steget det siste året. Fjorårets oppgjør førte til en inntektsvekst på 25.000 kroner. 2013 til 2014 viser en vekst på 22.000 kroner per årsverk. Andre yrkesgrupper i samfunnet har i samme periode en inntektsvekst på 29.700 kroner, da bøndene på to år sitter med totalt med en økning på 47.000 kroner. Fjordbakk mener det ennå er et stykke å gå, og at inntektene må opp med årets krav. – Inntektene øker ikke i forhold til kostnadsutviklingen. Det hjelper ikke at inntekten er høy, når kostandene akselerer det dobbelte. – Hvordan kan man få dette til? – Kostnadene må kompenseres. Brukene må få overføringer fra Staten. De siste årene har bønder effektivisert seg, og gevinsten fra staten har blitt dratt inn igjen, ved at de skjærer ned på overføringer når det har blitt mindre jordbruk i landet. Fjordbakk forklarer det enkelt: – Tenk deg en kake som er delt i ti stykker. Vi er ti personer, men så er det tre som ikke vil ha. I mitt og ditt hode vil det være mer igjen til de andre. Dessverre er det ikke slik staten tenker, de tar overføringene heller tilbake. Dårlig grillsesong Otto Fjordbakk driver bruk på Steilo i Hadsel. I tillegg er det så mange som 70 andre bruk i Hadsel. Med en bestand på 22 storfe og like mange ungdyr, leverer han både melk og kjøtt. I tillegg har han 150 griser. Han er ikke helt sikker på hvor mye storfekjøtt som leveres i året, men omlag 200 tonn melk hentes hvert år. Tall fra Nortura viser en voldsom økning i griseproduksjon i Hadsel sist år. I 2015 ble det produsert cirka 87.000 kilo gris, mot cirka 24.000 kilo i 2014. – I hovedsak skylder dette en dårlig sommer i fjor, som igjen førte til en elendig grillsesong, forklarer Fjordbakk. Med en veldig fin sommer i 2014, og dårlig i fjor, førte det altså til overproduksjon. Støtt lokalt Nylig har Fjordbakk begynt å levere gris til Neumann’s Røykeri & Supperclub på Melbu. Strengt undersøkt får Fjordbakk grisen ferdig godkjent i retur fra Nortura, og leverer deretter til den nyåpnede restauranten på øya. – Grisene får litt annen foring, slik at den får annen smak. Allerede nå står den på menyen, og Fjordbakk har fått gode tilbakemeldinger fra sjefskokken. – Hvordan går det egentlig med jordbruket ditt? – Det går da noenlunde fint. Jeg puster hvert fall. Det er ikke annet enn at det skulle gjerne vært litt mer penger. Fjordbakk nevner at det er viktig å støtte opp både lokal og norsk mat. For tiden finner man produkter i butikkene fra alle verdens hjørner, men hadselbonden mener at det absolutt bør satses på det som kommer fra norsk jord. – Kjøper man norsk mat, vet man hva man får. Det er kvalitet. Med en ørret fra Argentina er det ingen garanti for hvor mange ganger den er fryst. Konsekvensen av økt utenlandskjøp vil være at salget fra norske jordbruk går ned. – Jeg synes det er flott at lokale, som Vesterålslam og Vesterålsegg får det til, sier Fjordbakk. På den politiske siden er han ikke tilhenger av noe parti. Likevel legger han ikke skjul på at han sympatiserer med Senterpartiet. Nordland Sp støtter distriktsjordbruket, og at det må styrkes økonomisk. – Nordland Sp mener at dersom det skal være mulig å produsere mat i Nordland og resten av distrikts-Norge også i framtida, så må små og melomstore bruk og distriksjordbruket stykes økonomisk. – Nordland er et fylke med store beiteressurser, og beiting for å hindre gjengroing er et godt klimatiltak. Det skriver leder i Landbrukspolitisk utvalg i Nordland Senterparti, Berit Hundåla i en epost til VA. Ny landbrukspolitikk? I dag, onsdag 4. mai vil staten legge fram sitt tilbud til årets jordbruksforhandlinger. Fredag 13. mai skal oppgjøret være ferdigstilt, for at jordbruksavtalen skal behandles av Stortinget i juni. – Nordland har mange bygdesamfunn som er helt avhengige av et aktivt jordbruk for å overleve, og det er mange som er ansatt i landbrukets næringsmiddelindustri. Dagens landbrukspolitikk er derfor avgjørende for hvordan fylket vårt vil se ut i framtida. – Nordland Sp mener at dersom man fortsatt ønsker lokal matproduksjon og mange aktive lokalsamfunn med grønne jorder og et flott kulturlandskap, så må bøndene ha ei akseptabel inntekt. Matproduksjonen i landet vårt skal ikke foregå på dugnad! tordner Fjordbakk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener retningen i norsk landbrukspolitikk må endres radikalt. I januar startet de opp «Aksjon ny landbrukspolitikk», hvor de blant annet vil se på drivkrefter, virkemidler og tallmateriale i jordbruket. Fjordbakk synes det kan bli for mye, men støtter heller Norsk Bondelags ønske om å justere dagens landbrukspolitikk. – Får vi en reell økning som er større enn kostnadene, blir det nok bedre. Jeg er ikke fornøyd med landbrukspolitikken i dag, men det blir nok litt for radikalt med helt ny. Dagens politikk bør heller forbedres på inntektsfronten, sier Fjordbakk.