Med plasthansker legger den afghanske kvinnen fersk frukt ryddig og rent i hyllene på Coop Prix på Stokmarknes når Vesteraalens Avis er innom for en liten prat. Elina Rasooli (34) har i noen måneder hatt egen arbeidsgiver for første gang. Det synes hun er spennende.
Kvinner uten jobb
- Det er ikke så vanskelig hvis man er interessert og kan stå på egne ben, sier 34-åringen.
Til Vesteraalens Avis forteller hun om hjemlandet Afghanistan, der jenter og kvinner ikke jobber på lik måte som vi nordmenn er kjent med. Rasoolis hverdag for over ti år siden gikk til å hjelpe familie med jordbruk og å passe sine søsken.
- Det er stor forskjell fra Norge på grunn av Taliban, forklarer hun.
Før flukten til Norden bodde Rasooli i asyl i Iran i tre til fire år. Sine første steg på norsk jord tok hun i 2009, og ble boende på et asylmottak før hun året etter ble bosatt på Stokmarknes.
Skole
Elina Rasooli har ikke hatt muligheten til å gå på skole før hun kom til Norge.
- Jeg har ikke gått på skole, sier hun.
Det første møtet med skolebenken var voksenopplæringa i Hadsel kommune i 2010. Etter noen år hadde hun lært nok til å være ferdig med grunnskolen. Hun fikk også være i praksis hos Coop Prix på Stokmarknes to ganger i uka i et halvt år.
- Etter hvert fikk jeg være vikar gjennom Jobbsjansen, og nå har jeg 50 prosent fast stilling, smiler ei fornøyd Rasooli.
Hun bruker norsken sin godt til å kommunisere med kundene, men har ennå et stykke å gå.
- Jeg forstår ikke alt, men jeg får mye hjelp fra andre. Jeg trives og liker å være på jobb her, sier Rasooli, som understreker lysten til å fortsette å jobbe i butkkk.
- Så kanskje kan jeg gå på skole senere livet, undrer hun.
- Hvorfor er det viktig å komme seg i jobb?
- Man kan tjene penger selv og trenger ikke gå på sosialen. Vi er ny i landet og vet ingenting. Jobb er veldig viktig, fordi man er i aktivitet og man blir kjent med folk.