– Det nye tilbudet blir en samling med et nytt tema hver gang, og en møteplass for de som lever med kreft. Enten som kreftsyk, kreftfri eller pårørende, sier Siw Norheim, som er en av initiativtakerne. Hun jobber også som kreftkoordinator i Hadsel kommune.

Livet etter kreft

Den første temakaféen er 20. februar og temaet for det første møtet er «Livet etter kreften – hvordan er livet med senskader og hvilken hjelp kan du få».

Blant de som vil snakke om temaet er kommuneoverlege i Hadsel, Ingebjørn Bleidvin, som har jobbet flere år som kreftlege ved Haukeland Universitetssykehus.

Kreftkoordinator Norheim vil fortelle om hva hun kan bidra med og hvilke hjelpetilbud som finnes, og Heidi Torkildson Ryste vil snakke om sine erfaringer som kreftsyk.

Første møtet vil holdes på menighetshuset på Stokmarknes. Tanken er å veksle mellom å ha treff på Stokmarknes og på Melbu. Temakafé er et velkjent tilbud gjennom Kreftforeningen mange steder i landet, men det er første gang det blir forsøkt i Vesterålen.

– Da jeg fikk behandling på sykehuset på Stokmarknes, savnet jeg et sted hvor jeg kunne treffe andre i samme situasjon. Da jeg fikk overskudd nok til å tenke på andre ting enn sykdommen, fikk jeg lyst til å gjøre noe med det, sier Ryste.

Sammen med Norheim og leder i Prostatakreftforeningen i Vesterålen, Knut Nyborg, har hun dratt i gang det nye tilbudet og trioen ønsker seg flere frivillige.

– Vi skulle gjerne hatt med oss noen flere, så om noen andre kunne tenke seg å bidra, er det bare å kontakte oss.

Barn som pårørende

Det første året blir det lagt opp til temakafé 2-3 ganger i halvåret. Men på sikt håper de det kan bli en gang i måneden.

De ser for seg ulike temaer som nye behandlingsmetoder, ernæring og barn som pårørende.

– Vi er også veldig åpne for ønsker og innspill, sier Nyborg.

– Dette skal være et lavterskeltilbud. Du skal kunne komme og møte andre som er rammet av kreft på ulike måter, men det er også helt greit å bare komme og lytte, sier Ryste.

– Dette er et tilbud veldig mange kreftrammede rundt i Norge har og benytter seg av, og det er på tide at vi også får det til i Vesterålen, sier Norheim.