Magnussen, som til vanlig er sportsjournalist i VG, har drevet med musikk i mange år, men er nok muligens et ubeskrevet musikalsk blad for mange vesterålinger. Onsdag lanserte han sin nye EP, «Ta mæ med», med fire nye nordnorske sanger som ligger ute på Apple, Spotify og på de øvrige strømmetjenestene.

Reiste rundt i regionen

Musikkinteressen til Magnussen begynte å spire på slutten av 70-tallet. Det var broren hans, Ole Martin, som inspirerte.

– Det var broren min, Ole-Martin, som startet band i kjelleren på bakeriet på Melbu sammen med Per Gøran Karlsen og Kristian Jakobsen. Jeg var 11 år og ingen av de andre var særlig ivrige på å ha meg med i bandet fordi jeg var så liten, men jeg øvde og gikk bare og ventet på sjansen. Da den kom, tok jeg den. Etter hvert kom Jonas Ellingsen på laget og vi reiste rundt i regionen hver helg og spilte som Riffy. Senere ble det nye band og nye navn, men hele tiden med Ole-Martin, Jonas og meg selv på laget. Vi ble ganske samspilt etter hvert, vil jeg påstå, forklarer Magnussen.

- Vil utfordre meg selv

Når vi ber ham å beskrive egen musikk, karakteriserer han den som nordnorsk pop.

– Jeg er musikalsk schizofren og driver med alt mulig – bortsett fra blues, som jeg rett og slett aldri har fått taket på som keyboardist. I det ene øyeblikket lager jeg klassisk musikk, i det neste rock og disco. Nå ble det en EP med popsanger på nordnorsk fordi jeg ville utfordre meg selv. De siste årene har det kommet utrolig mye bra musikk fra nord. Det ga meg lyst til å prøve å formidle noe på dialekt, på «mitt språk».

Kort vei til publikum

Selv om musikken er en viktig del av livet hans, understreker journalisten at han ikke har voldsomme musikalske ambisjoner. Han er først og fremst opptatt av at lyttere, og andre, skal få høre hva han driver på med.

– Det ville vært forferdelig trist hvis musikken jeg lager bare skulle deles med slekt og venner. Heldigvis er veien ut til publikum blitt kortere takket være strømmetjenestene samt en revolusjon på utstyrssiden når det kommer til selve produksjonen, sier han.

Gav ut julesang

Sist Magnussen gav ut musikk var for hele 20 år siden. Den gangen fikk han hjelp av to musikalske slektninger, i tillegg til broren. Kvartetten gav ut en EP der en julesang med tittelen «A chance like us» var tittelsporet.

–  Den var på engelsk og helt uten å skryte, så synes jeg faktisk den låten holder rent «teknisk» den dag i dag selv om produksjonen er 20 år gammel.

-Har aldri vært noen vokalist

Men det betyr ikke at hans musikalske velv har stått tomt i alle disse årene.

–  Jeg har flere nordnorske låter i «banken», men jeg lurer på om det neste blir en samling med ambient/elektronisk musikk. Låter som du kan slappe av til, som bare svever litt i bakgrunnen. Det var egentlig det jeg startet med etter at jeg hadde et langt opphold fra musikken da jeg reiste til Oslo for snart 20 år siden. Jeg har aldri vært noen vokalist – det faget er det broren min som behersker best – men plutselig satt jeg med 20-25 instrumental-låter. Og da har du et problem. Det blir fort fryktelig kjedelig. Så da begynte jeg å synge. For en som bare har koret for broren sin i 20 år hørtes det fullstendig krise ut, men jeg lærer - der også. Så har jeg en del låter på engelsk som er mer eller mindre ferdige. Vi får se, sier han.

Får inspirasjon i Sverige

Livet som sportsjournalist kan være hektisk. Den utflytta melbuværingen understreker likevel at han har nok tid til å dyrke musikken, men det skjer ikke i hovedstaden.

–   Som sportsjournalist jobber jeg i turnus i Oslo, men så snart jeg har fri setter jeg kursen for «stugan» kjæresten og jeg har i Sverige. Her har jeg laget meg et enkelt lite hjemmestudio hvor jeg kan jobbe med musikken. Heldigvis har jeg en raus kjæreste som ser hvor mye musikken fortsatt betyr for meg, og som gir meg spillerom langt utover det en kan forvente. Det blir det musikk av, mye musikk og mye forskjellig, slår Jostein Magnussen fast.