VOL møter kunstner Antje Umstätter i Galleri Apotheket hvor hun er i full gang med å plassere sine verk i lokalet.

- Dette blir en meget personlig utstilling hvor jeg forteller historien til bestemor, som var selvvalgt flyktning. Hun valgte skjønnhet og utholdenhet fremfor kaos og meningsløshet, sier Umstätter.

Lys i mørket

Hun har med seg sin mor og tre døtre som alle er der for å hjelpe til.

- Jeg og mamma ville at barna mine skulle få se hvor vi kommer fra, og vise dem vakre Vesterålen.

Selv har hun vært her fire ganger før, blant annet sammen med sin bestemor. Sist gang hun var her fikk hun se Galleri Apotheket, og ble svært imponert over selve huset og lokasjonen.

Umstätter er født i Berlin. Hun er kunstner og jobber med foto og media. I tillegg er hun professor i mediedesign, foto og bevegelig design på Beuth Universitet i Berlin. Mellom mandag 5. juni til og med fredag 10. juni vises utstillingen hennes i Galleri Apotheket.

- Utstillingen er lagd i takknemlighet til bestemor Anna Petrine Bjørgan – ei sterk kvinne som alltid fikk meg til å føle at slik jeg var var akkurat slik som jeg skulle være.

Utstillingen heter «Dark is it not», som går igjen. Opprinnelig hadde hun tenkt å reise hit i mørketiden.

- Bestemor sa alltid at mørket ikke var så mørkt, og at det var masse farger og nordlys. Jeg tenkte alltid på Vesterålen som veldig magisk.

Foto fra webcameraer

Men istedet har hun fulgt med på forskjellige webcamera i nærheten, og tatt bilder derifra. Så har hun laget collager fra disse mørke gatene fylte med snø, i mørketiden. Hun har gitt bildene farger.

I rom nummer to henger mange bilder med rosa i seg.

- Veldig punkete og fargerikt, beskriver kunstneren det selv.

Her inne forklarer hun at bestemoren flyttet fra Stokmarknes til Berlin for å dra på eventyr og oppleve storbyen og det glamorøse. Hun kaller rommet «The cherry room».

Prinsen viste seg å være nazist

I det tredje rommet blir det litt mørkere og litt mer alvor. Her henger nemlig fotografi av hennes bestefar, en hvit hest, koffert og Berlin flyplass.

- Min bestemor dro fra Stokmarknes som ung kvinne på grunn av en vakker og intelligent mann fra Berlin, som til og med hadde en hvit hest, og var som en prins på en hvit hest. Senere skulle det vise seg at han samarbeidet med nazistene og han ble farlig for både henne og barna deres. Takket være min bestemors følelse av å være norsk, tross alt, er vi fremdeles i live.

For etter krigen ville bestefaren drepe hele familien og seg selv. Bestemoren protesterte, og ba han tenke på barna. Da slo han tanken fra seg, og pakket vekk pistolen.

- Denne fortellingen viser at livet kan være veldig mørkt, men at valg kan snu alt. Selv i mørket finner man lys.

I tillegg til bestemorens historie, vil hun også si noe om flyktninger. For bestemoren var jo det selv.

- Vi kan si at vi ikke vil ha dem her, vi kan gi dem jobber eller ikke, men alle er bare på leting etter et bedre liv. Klart for disse menneskene som er i krig og ikke eier noen ting velger å flykte for å skape et bedre liv for seg selv og familien. Det er veldig menneskelig.

Tok kontakt selv

Helle Nyvold i Hadsel Kunstforening sier at det var kunstneren selv som tok kontakt.

- Og vi er kjempebegeistret. Dette er første gang hun har utstilling her i Norge, og det er ekstra gledelig. Ting skjer gjennom tilfeldigheter, og denne tilfeldigheten er vi veldig glad for.

Kunstneren er glad for å være her.

- Jeg var veldig heldig ettersom Helle sa ja. Jeg er veldig spent og synes det er fint å fortelle bestemor sin historie gjennom kunst.

Hun startet å jobbe med utstillingen i februar, men han egentlig jobbet i to intense måneder for å få utstillingen på plass. Kunstneren har vært svært travel den siste tiden, for hun har to utstillinger i Berlin.

- Men denne utstillingen er ulik de andre. Jeg har aldri laget et prosjekt som dette før.