De husker den skjebnesvangre dagen så godt. 18. juni 2014, tre dager før ekteparet skulle feire bryllupsdag nummer 53 i rekken. I hagen mot sjøen hadde de så smått begynt å gjøre klar til festen de skulle ha med familien og venner.

Tor hadde jobbet hele dagen med en pergola, et sydlandsk «hagetak» der man bruker klatreplanter som en del av konstruksjonen. Seks bord gjenstod, og Tor bestemte seg for å ta kveld.

Tor og Karen hadde gått og lagt seg i ett av de mange soverommene i sitt 520 kvadratmeter store hus. Tilfeldigheter ville ha det til at Karen tok en tur på badet før hun sovnet. Da hun åpnet baderomsdøren, var rommet fylt av svart røyk. Hun løp tilbake til ektemannen og varslet ham.

En nabo hadde sett røyken fra utsiden av huset, og kom de til unnsetning med en stige. Tynnkledde klatret ekteparet ut soveromsvinduet, og ned stigen, i trygghet. Hjelpeløse så de livsverket sitt gå opp i flammer og brenne ned til grunnen.

Livsverk

Tor er blank i øynene når han forteller om brannen som tok fra de alt de eide.

- Vi hadde jobbet med huset i 30 år, og fremdeles var vi ikke ferdige. Det var vårt livsverk, forteller han.

Da ekteparet kjøpte tomten på Lillebørøya i 1972, bygde de et helt vanlig hus. Men etter deres mange reiser til sydlige land, lot ekteparet seg inspirere av arkitekturen med bueganger, utskjæringer, spisser og tårn. Snart begynte den årelange prosessen med å bygge Casa Eide, stasbygget som årlig tiltrakk seg flere skuelystne turister.

- Vi har lagt mye arbeid i huset fordi vi har håpt at noen av barna eller barnebarna våre en gang kunne tenkt seg å ta over, sier Tor trist.

Ingen ville bygge

Nå som ekteparet skal bygge opp den herskaplige eiendommen sin, har de besluttet å gå for en enklere modell enn forgjengeren.

- Vi har ikke funnet noen som har kunnet hjelpe oss med å lage et tilsvarende hus som vi hadde. Det blir en alt for stor oppgave, og for mye krimskrams og buer, sier Tor.

Han har for det meste tegnet Casa Eide selv.

- Jeg har tegnet og planlagt når vi har vært på sydenferie. Og så har min gode venn, Kai Kiil hjulpet meg med tegningene etterpå. Han er god til å tegne, forteller Tor.

Venner og familie har også trødd til under Tors evigvarende byggeprosjekter, og i tillegg til tegning, har Kai hjulpet mye med støping.

- Min gode venn Arild Asbjørnsen har også jobbet mye sammen med meg, og min svigersønn Erlend. Selv om huset nå er borte, er jeg umåtelig takknemlig for innsatsen de har lagt ned sammen med meg, sier Tor.

Bildeflaks

Midt i all elendigheten med brannen, hadde ekteparet en god dose flaks. Året før hadde «Hjemmet» vært på besøk i Casa Eide og lage en stor reportasje. Fotografen hadde tatt en mengde bilder, og det gjorde arbeidet med innboforsikringen vesentlig lettere.

- Den jobben gjorde to av våre døtre sammen med forsikringsselskapet. Innsatsen deres har vært fenomenal, skryter foreldrene.

Casa Eide var fylt til randen av spesialbestilte møbler fra Kina. Bildene både dokumenterte innboet, og hjalp ekteparet å huske hva de hadde.

- Vi snakket flere ganger om å ta egne bilder for å ha dokumentasjon, men det ble aldri til. Der hadde vi flaks, sier Karen.

Støtte

Casa Eide har blitt regnet for å være en lokal attraksjon. Det staselige bygget har blitt beundret av mange.

- Huset vi bygger opp er like stort som det forrige. Vi har bygget to leiligheter på hver side, og en midtdel i to etasjer der vi selv skal bo, sier Karen.

Ekteparet synes huset blir fint, men helst ville de hatt det gamle.

- Vi er begge 73 år, og for gamle til å starte på nytt, sier Tor. Karen er enig.

Det nye bygget er godt i gang. Sålen er støpt, og det jobbes med rørlegging. 30. November skal det stå klart. Ekteparet gleder seg enormt.

- Den fristen må de holde, for i år har hele familien lovet å feire jul sammen med oss, smiler ekteparet.