- Vi trenger om lag 300 underskrifter for å kreve at saken blir tatt opp igjen i kommunestyret, sier Kirsten Trasti.

Hun er talsperson for enken etter kunstner Harald Peterssen, Anne Grethe Hval, og en av ildsjelene i kampen mot at Rødskolen på Melbu skal rives. Med seg har hun Lars E. Iversen og ekteparet Gunn Berit Aronsen og Jens Thomas Aronsen. Ekteparet er pensjonerte lærere, og har hatt Rødskolen som arbeidssted i 40 år.

- Da det ble vedtatt at Rødskolen skulle rives, var ikke saken belyst i sin helhet. Den gang stemte kommunestyret om hvorvidt man skulle rive den gamle skolen for å bygge en ny. Ikke hvorvidt dette unike bygget var verd å ta vare på, sier Trasti.

Ikke bra nok

En sak som har vært mye oppe i media er ivaretakelsen av melbumannen Harald Peterssens kunstverk «Fantasien» som er malt rett på veggen i Rødskolens aula. Kultursjefen i Hadsel Kommune, Kari-Ann Lind Olsen, har besluttet at verket skal avfotograferes og monteres på lysflater i nyskolen.

Det synes ikke rødskoleforkjemperne er en fullverdig løsning.

- Det blir sikkert flott, men det er ikke det samme som originalen. Man kan ikke fotografere et kunstverk slik som dette, rasere originalen og så si at man har tatt vare på kunsten. Det går ikke, sier Jens Thomas Aronsen.

De mener det nye verket godt kan fungere som et supplement til originalen.

Helhet

Gruppen er opptatt av bygget i sin helhet, og forteller ivrig fra prosessen da bygget ble oppført.

- Det var et nært samarbeid mellom de to nordnorske mennene, kunstneren Harald Peterssen fra Melbu, og arkitekten fra Narvik, Einar Karstad. Sammen skapte de det helhetlige verket som Rødskolen er i dag, med kunsten fra Peterssen på veggene, og lyssetting og byggutforming av arkitekten. Selv linoleumen på gulvet i aulaen er et kunstverk. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, sier Trasti.

Viktig epoke

Kunstgruppa tror ikke folk flest vet hvilken viktig kunstner Peterssen var.

- Vi har hatt kunstkjennere innom her som ikke har sett noe liknende som verket vi har i Rødskolen. Det at man kombinerer abstrakt og figurativ kunst på samme sted er ganske unikt, sier Trasti.

Gruppen forteller om Petersson og hans læremestere, og hvordan man kan dra linjer fra kunstutsmykkingen av Rødskolen til verdenskunstneren Picasso.

- Rødskolen på Melbu gjenspeiler en egen epoke i norsk kunsthistorie. Verket er helt unikt både i lokal, regional og nasjonal sammenheng. Det finnes ikke dets make, sier Trasti.

Ville rive hovedgården

Lars E. Iversen viser til at det på Melbu har vært tradisjon for å ta vare på gamle bygninger. Han ser med skrekk og gru på hva som ville skjedd dersom man ikke hadde bestemt seg for å ta vare på prydbyggene Hovedgården og Arbeideren.

- Hvis ikke ildsjeler hadde bestemt seg for å ta vare på arven som Hovedgården og anlegget der representerte, hadde lokalsamfunnet vært fattigere. Det samme gjelder for det gamle kinolokalet, Arbeideren, som nå står og skinner fordi noen så verdien av minner og identitet for stedet. De grep inn, og hindret forfall og riving, sier Trasti.

Akademi

Kunstgruppen gir uttrykk for at de gleder seg over at det skal bli en ny skole for barna på Melbu.

- Rødskolen ble bygget som en syvårig folkeskole i 1963. Den er utdatert som skole, og vi ser både at den er for liten, og at den ikke ivaretar dagens behov med grupperom og andre tilpasninger, sier Gunn Berit Aronsen.

Men det er heller ikke skole de tenker seg at Rødskolen skal være.

- Tenk å kunne laget et kunstakademi her. Bygget har så mye historie, og har vært både konsertlokale og utstillingsgalleri for kjente musikere og kunstnere. Dette ville blitt en turistmagnet, sier Aronsen.

Hun ser for seg flere bruksmåter, og tenker seg gjerne et samarbeid med Vesterålsmuseet.

- Vi kunne flyttet den gamle skolestua hit, og så kunne vi ha laget en skolestue til i 60-tallsstil, foreslår hun.

Forenelig

At riving av Rødskolen inngår i planene for den nye skolen, anser de ikke som et problem.

- Det skal nok ikke mer enn noen små justeringer til, før det ville være forenelig å ha de to byggene side om side.

En av de som har engasjert seg i kampen mot riving av Rødskolen er Bjørn Hanssen.

- Han er betongekspert, og var den som fikk kommunen til å snu, da de ville rive bassenget. Han sier at Rødskolen er av samme betong som bassenget, og at det ikke vil koste de store summene å rehabilitere det, sier Trasti.

- Vi må ikke gjøre uopprettelig skade, og rive dette verdifulle bygningsverket. Jeg får si som jeg ofte har skrevet på tavlen: «La stå», avslutter den pensjonerte læreren Gunn Berit Aronsen.

Så langt har gruppen samlet inn halvparten av stemmene de trenger.

- De som ønsker å signere kan henvende seg på Frivilligsentralen på Melbu, oppfordrer Trasti.