Før «Finmarken» gikk fra Bergen til Nederland for å bli hugget opp i 1960, ble inventaret i røkesalongen tatt ut og flyttet til Sjøfartsmuseet i Bergen der det i dag er en av perlene i deres utstillinger. - Vi har vært i kontakt med Sjøfartsmuseet for å få innredningen tilbake, men det ble dessverre kontant avslag, sier tidligere hurtigrutekapteinen og styreleder ved Hurtigrutemuseet, Sten Magne Engen. - Vi er tvunget til å bygge opp innredningen på nytt. Det kommer til å koste mye penger, men det ferdige resultatet skal bli prikk lik den originale innredningen og det skal ikke jukses i det hele tatt, sier Engen engasjert.

4,3 millioner kroner

Det er ikke småtterier til oppgave Engen har påtatt seg.  Totalkostnadene for restaureringen er stipulert til 4,3 millioner kroner, og hittil har han greid å samle inn rundt halvparten av disse pengene fra forskjellige bedrifter og stiftelser. - For å forstå kostnadene må man tenke på at alt som skal inn i salongene må spesiallages etter samme produksjonsmåte som de originale delene. Bare kostnadene for å støype de 16 bordbeinene til røykesalongen vil komme på rundt 200.000 kroner, sier Engen.

Overdådig

Styrelederen presiserer at ingen ting blir overlatt til tilfeldighetene. Det ferdige resultatet skal bli storslått. - Da «Finmarken» forlot verftet i 1912, var skipet det mest staselige og påkostede skipsbygg som til da hadde blitt bygget ved et norsk skipsverft. «Finmarken» ble bygd samtidig som «Titanic» og har litt av den samme overdådige stilen i sin innredning, sier Engen. Spesialister på restaureringsarbeid er nå i full gang, og håpet er at arbeidet skal være ferdig i løpet av 2014. Deretter skal seksjonen flyttes og kobles til «Finnmarken»/Hurtigrutemuseet slik at besøkende kan gå rett inn i seksjonen fra museet i trekanbygget som fører inn til «Finnmarken».

Kostbart

- Dette kommer til å bli veldig bra. Vi skal ta vare på hver eneste minste detalj, og produksjonen skal utføres etter samme prinsipper som ble brukt under produksjon av originaldelene. De to speilene som manglet til salongene er allerede ferdig. De er spesialslipt med forgylte rammer og kostet oss 50.000 kroner, sier Engen. Han ramser opp i fleng; spesialprodusert tapet, løpere, armlener, skrivepult, møbler med originale utskjæringer, gardinbrett, gardiner og så videre. Det finnes ikke en eneste del i budsjettet som har en prislapp på under 20.000 kroner.

Et smykke

- Resultatet kommer til å bli helt fantastisk og jeg gleder meg som en unge til alt blir ferdig. Seksjonen kommer til å fremstå som et smykke til glede for alle som besøker Hurtigrutemuseet i fremtiden, sier Engen. Den pensjonerte hurtigrutekapteinen innrømmer at det er både opp- og nedturer under en slik prosess, særlig når det gjelder arbeidet med å få finansiert den kostbare restaureringsprosessen. - Jeg vet ikke hvor mange e-poster med tiggerbrev jeg har sendt, men det begynner å bli mange. Noen ganger får jeg negative tilbakemeldinger, mens jeg av og til får hyggelige overraskelser som gjør at jeg finner inspirasjon til å fortsette mot målet. Dette skal vi lykkes med, sier den optimistiske styrelederen for Hurtigrutemuseet.

Ringen er sluttet

Høsten 1998 fikk Hurtigrutemuseet et brev fra Jan Vliet i Nederland. Det skulle bli starten på et sant eventyr.

Styreleder Sten Magne Engen og resten av ildsjelene ved Hurtigrutemuseet, hoppet i stolene da de fikk se brevet. Var det virkelig mulig? I brevet påstod den ivrige hurtigrutepassasjeren, Jan van Vliet, at det befant seg en stor seksjon fra gamle Finmarken i en skog i Beekbergen nær Apeldoorn i Nederland.

«Villa Finmarken»

Det som ikke skulle være mulig, viste seg å være virkelighet. I desember 1960 ble Finmarken, som da hadde navnet «Gann», solgt til Nederland for opphugging. Da skjedde det lykksalige at noen så gagn i seksjonen som inneholder røkesalong og musikksalong i tillegg til lugarer i andre etasje. Brevskriveren kunne opplyse om at seksjonen, eller «Villa Finmarken» som han kalte det, ble brukt som overnattingssted ved et ridesenter i Beekbergen. Deretter begynte snøballen å rulle.

Flyttingen

Hurtigrutemuseet fikk tilsendt bilder av innredningen og høsten 1999 ble eieren, Mieke van Tergouv, kontaktet. Hun uttalte at hun kunne være interessert i å selge klenodiet. Etter en omfattende prosess, som innbar forhandlinger med nederlandske myndigheter på grunn av en fredet skog, startet flyttingen av seksjonen 11. oktober 2003. Via Amsterdam og Bergen kom klenodiet «hjem» til Stokmarknes der den står i dag.

Richard With

For å forstå hvor viktig seksjonen fra «Finmarken» er for Hurtigrutemuseet, må vi gå mange år tilbake i tid. Richard With fra Stokmarknes er Hurtigrutens far. I 1893 startet With hurtigruten med sitt skip DS «Vesteraalen». De kommende årene ble det satt inn tre nye hurtigruteskip, men ingen av disse kontraktene tilfalt With og Vesteraalens Dampskibssselskab. Da den femte ukentlige rundturen skulle tildeles i 1911, kom departementet ikke utenom Richard With og Vesteraalens Dampskibsselskab. I august 1911 bestilte Vesteraalens Dampskibsselskab et nytt stort skip fra Trondhjems Mek Verksted.

Høyeste klasse

Det nye hurtigruteskipet ble døpt «Finmarken» og gikk sin første prøvetur 7. september 1912. Konstruksjonen var utviklet fra DS «Richard With» (1909) og var det hittil største hurtigruteskipet som var bygd. Med sine 214 fot og en dampmaskin av typen Triple Ekspansjon på 1550 hester, gjorde «Finmarken» 14,5 knop. Folk sperret opp øynene og beundret det elegante hvitmalte skipet som stevnet nordover leia. Innredningen var av høyeste klasse, tradisjonelt arrangert med 1. plass midtskips og akter, en liten 2. plass i midtskipet og 3. plass forut. 1. plass spisesal med plass til 70 personer ble beholdt akter, og akter på stormdekket fant man den meget forseggjorte røkesalongen og musikksalongen som nå er kommet tilbake til Stokmarknes.

Kong Haakon

Om formiddagen 26. juni 1922 skulle «Finmarken» skrive seg inn i historien for alltid. Da stevnet det stolte skipet i spissen for en lang båtkortesje gjennom den nybygde Risøyrenna som for alltid skulle forandre transportmønsteret i Vesterålen. I tillegg til Richard With, befant Kong Haakon, stortingspresidenten og en tallrik forsamling høye herrer seg om bord i «Finmarken». Det falt bare rett og rimelig at det ble «Finmarken» som fikk æren av å bryte det 80 meter lange nasjonalfargede båndet som var spent over Risøyrenna. Prosjektet var drevet frem av Richard With som da var stortingsmann.

Eksklusivt

Man kan med stor grad av sikkerhet si at en rekke prominente personer har besøkt både røkesalongen og musikksalongen som nå er under restaurering. I tillegg til Kong Haakon, og selvfølgelig Richard With, har flere titusener av kjente og ukjente personer trådt sine skor i salongene i løpet av de 44 årene skipet trafikkerte kysten i hurtigrutefart. «Finnmarken» overlevde andre verdenskrig, og ble i 1946 pusset opp. Skipet fikk oljefyrte kjeler og nye lugarer og salonger. Ti år senere - i januar 1956 - måtte «Finmarken» gi fra seg navnet til nybygget som i dag ligger på land ved Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Etter noen år som skoleskip under navnet «Gann», ble altså «Finmarken» i desember 1960 solgt til Nederland for opphugging.