Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ser stjernene komme nærmere.
– Norge er nå invitert inn i et militært romfartssamarbeid med de store rom-landene som USA, Storbritannia og Japan. Det er en stor anerkjennelse. Og juvelen i kronen er Andøya Space, sier forsvarsministeren til VG.
Fredag morgen har VG vært sammen med forsvarsministeren på Isar Aerospace sitt anlegg i Ottobrunn utenfor München. De produserer bæreraketter som kan skyte opp satellitter i bane rundt jorden.
Nå har Gram satt sin signatur på testraketten. Om et par uker forlater den fabrikken i Tyskland og skal fraktes til Andøya, og som skal skytes opp derfra om noen måneder.
Stjernenes krig
– Forsvaret trenger flere satellitter, sier Gram.
– Hva skal Forsvaret gjøre i verdensrommet?
– Vi trenger satellitter til kommunikasjon, til å navigere, og til å overvåke våre store arealer og havområder. Vi trenger satellitter også til kommando og kontroll med allierte, forklarer han.
Alle større militære makter ser nå mot verdensrommet. Det kan utløse «stjernenes krig». For sammen med evnen til sensitiv kommunikasjon, kommer også andre lands behov for både å avlytte og forstyrre denne kommunikasjonen.
I en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt kan satellitter bli utsatt for sabotasje og militære anslag, ifølge Gram.
Muligheter og trusler
Den amerikanske alarmen om at Russland er i ferd med å utvikle atomvåpen til bruk i verdensrommet, viser at rom-domenet både betyr muligheter og trusler.
– Motstandskraft mot trusler er en del av det internasjonale samarbeidet som Norge nå kobler seg på. Vi er et lite land, men har likevel en svært avansert romindustri. sier Gram.
Den tyske rakett-produsenten Isar Aerospace har sett fordelene med å samarbeide med Norge. Selskapet bygger nå opp sin egen utskytningsplattform inne på Andøya Space.
Beliggenheten gir dem mange fordeler: Dette er Europas første romhavn med evnen til å skyte ut satellitter. Fra Andøya kan satellittene skytes ut over store havområder. Og det er kort vei opp til baner hvor satellittene skal plasseres og levere data til jorden.
Mindre marginer
Sammen med den norske staten som er hovedeier i Andøya Space, investeres det nå tungt i både base og sikkerhet. 300 millioner kroner over flere år over forsvarsbudsjettet, ifølge Gram.
Testen om få måneder blir avgjørende for neste steg: Satellitter som skal settes inn i bane fra Andøya. Det er uklart når dette kan skje. Men NTNU har allerede bestilt plass til en satellitt i den første flygingen. Bæreraketten kan ta med flere satellitter med en samlet vekt på inntil 1000 kilo.
VG har nylig beskrevet hvorfor Andøya også er et attraktivt mål for utenlandsk etterretning som ønsker å plukke opp informasjon om romfart og om militære hemmeligheter.
– Hva er verdien for Forsvaret?
– Helt grunnleggende betyr Andøya Space at vi får evnen til raskt å kunne skyte ut nye satellitter for å erstatte noen som eventuelt blir ødelagt. Det er viktig for Forsvaret. Og så er det mange sivile fordeler, forklarer Gram.
Gründerbedrift
Ifølge Gram kan uansvarlig atferd redusere sikkerheten og motstandskraften i militære oppdrag.
Antall satellitter øker raskt, og sikkerhetsmarginene blir mindre når satellittene blir flere. Det pågår en rivalisering i rommet, mener forsvarsministeren.
– Vi trenger derfor å jobbe frem løsninger som gjør at vår motstandskraft øker og bidra til at alle nasjoner opptrer ansvarlig, sier han.
Han er synlig imponert over Isar Aerospace sin korte historie: To studenter fra universitetet i München startet dette selskapet for bare seks år siden. Nå bygger ISAR opp bærerakettene fra A til Å. De produserer selv de nær 100 000 delene som raketten består av.
– Å være overlegne i rommet vil være avgjørende for at militære organisasjoner skal få overtak på bakken, sier Daniel Metzler, en av de to grunnleggerne til VG.
– Ytterst handler det om å bevare vår frihet og våre demokratier. Da må vi også sikre verdiene i rommet. sier han.