Forslag om ny modell for hvordan pengene skal fordeles fra staten og ut til kommunene skal være klar i løpet av våren. I mellomtiden venter kommunepolitikere over hele landet på hvordan en ny fordelingspolitikk vil påvirke nettopp deres kommuner.
Til nå er signalene at mellomstore kommuner vil få mindre penger av staten enn tidligere. I skrivende stund er det antatt at Sortland kan tape opp mot ti millioner kroner.
Ordfører Tove Mette Bjørkmo mener vi må være forberedte på at kommuneøkonomien kan bli strammere i årene som kommer.
– Det siste vi må gjøre er å la være å diskutere hvordan vi kan få ned driftsutgiftene til kommunen, sier Bjørkmo.
Kontroversiell
Sammen med samarbeidspartiene SV, Sp og Rødt har Arbeiderpartiet gått i bresjen for å skape en debatt rundt mulige tiltak for å redusere kommunens utgifter. Skolestrukturen har vært det mest kontroversielle temaet – foreløpig.
– Vi må i det minste få en diskusjon rundt temaet. I juni kan kommunen være annerledes stilt økonomisk, da vil vi trolig vite hvordan et nytt fordelingssystem slår ut, sier ordføreren.
Hun savner en debatt der det er takhøyde nok til å ta opp vanskelige og kontroversielle tiltak uten å bli sablet ned ved første anledning.
– Drifta må ned, ellers kan vi ikke bygge nye skoler, barnehager eller brannstasjon. Alvorlighetsgraden er såpass høy at vi bør ha rom for å diskutere og vurdere flere løsninger, uten at det umiddelbart skaper steile fronter, men jeg erkjenner at det kan være vanskelig å få til når vi behandler saker som det er knyttet sterke følelser til – skoler er et slikt tema, sier ordføreren.
Rask utvikling
Bjørkmo advarer mot å ta øynene fra det som snart kan bli betydelige utfordringer.
– Kommunene får omveltninger, samtidig som vi ser at samfunnet ellers står overfor en helt annet tempo. Bare de siste årene har vi merket at samfunn er i rask endring som følge av blant annet oljeprisene, sier Bjørkmo.
I sin tid som samferdselsråd i fylket fikk hun nærkontakt med mange samfunn rundt om i Nordland.
– Et eksempel på at verden endrer seg raskt, er utviklinga i Sandnessjøen. Byen sto uten den helt store driven ved inngangen av årtusenet. Etter hvert etablerte leverandørindustrien for petroleum seg i byen. Under ti år senere er det permitteringer og oppsigelser i den samme bransjen som rammer Sandnessjøen. Det er krevende med slike raske omstillinger, men vi har ikke annet valg enn å ta det på alvor. Det er krevende for kommunene å stå i slike situasjoner.
Investeringsvilje
Ordføreren oppfordrer næringslivet i Sortland til å være framoverbøyd og være endringsvillige.
– I lys av at utviklingstakta i samfunnet går opp, tror jeg det vil være helt nødvendig for næringslivet å bli mer offensive. Ikke minst gjelder det dem som har penger til å investere i næringsvirksomhet, sier Bjørkmo.
Siden hun var lokalpolitiker sist, mener hun det har vært noen merkbare endringer.
– Det meste er likt, men det har vært en endring i folket. Sammenlagt har dette ført til et større engasjement om aktiviteter i Sortland. Det er blitt trendy å være glad i Sortland, glad i Vesterålen eller Besterålen som noen liker å si.