Sortlandselever får mindre

Statistikken som viser hvor mye penger kommunene bruker til undervisning i skolen er nå klar. Den forteller oss at Sortland kommune har forverret situasjonen i forhold til resten av landet.

Kommunens posisjon

De nye tabellene forteller to ting: Hvordan man ligger an i forhold til de andre kommunene, og hvordan utviklingen har vært det siste året.

Sortland brukte i 2014 86.995 kroner per elev til undervisning. Da er altså SFO, skoleskyss, vedlikehold og alt annen innen skolesektoren tatt bort, og kun utgifter knyttet til selve undervisningen står igjen. Denne summen er en del høyere enn snittet i Norge, som er 80.828 kroner per elev. Men den er mindre enn snittet i Sortlands kostragruppe (sammenlignbare kommuner).

Enorme forskjeller

Ressursene som brukes til skolebarna i form av undervisning er svært ulik i Kommune-Norge, og summene forteller i stor grad hvordan skolene er prioritert i kommunene.

– Dersom en sammenligner kommuner som faktisk er sammenlignbare, så vil nok disse tallene fortelle hvordan skolesektoren blir prioritert, sier politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, Roar Grøttvik.

Han peker på at forbundet selv har gjort undersøkelser basert på Kostra-tallene som avslører vesentlige ulikheter.

– Forskjellene mellom sammenlignbare kommuner innenfor samme Kostra-gruppe er opp mot over 300 prosent. Og ettersom nærmere åtti prosent av driftsutgiftene i skolen er knyttet til lønn, betyr dette trolig at gjennomsnittlig antall elever per lærerårsverk er tre ganger høyere i noen kommuner enn i andre, sier han.

– Noe av denne forskjellen kan nok forklares med ulikheter i bosetting og dermed skolestruktur og størrelser på skoler, men mye skyldes nok forskjell i prioritering av skole, slår Grøttvik fast.

– Uheldig

I Sortland sin kostragruppe er gjennomsnittlig ressursbruk til undervisning per elev på 87.747 kroner, så Sortland kommer dårligere ut enn snittet i sin gruppe.

Best ut i Norge er Bykle i Aust-Agder, som har hele 192.887 kroner å bruke per elev. Helt sist på 428. plass er Oppegård i Akershus, med kun 64.405 kroner per elev. Sortland kommune er på 259. plass, som er ned elleve plasser fra året før.

– Forskjellene er uheldige fordi det betyr at elevene ikke får et likeverdig tilbud. Forskjellsskolen blir tydeligere, og bosted avgjør i stadig større grad hva slags tilbud elevene får, poengterer Grøttvik.

Ulik økning

Utviklingen det siste året viser at elevene i Norge har fått en økning på 2,6 prosent i ressursbruken til undervisning. I Nordland har det vært en økning på 2,4 prosent.

Dermed kan en slå fast at Sortland har hatt en svakere utvikling det siste året, all den tid ressursbruken økte med bare 1,4 prosent her. I Kostra-gruppen til Sortland økte bruken med 2,5 prosent i snitt i fjor.

– Hvilke konsekvenser kan manglende ressursbruk til undervisning få for elever?

– Når vi spør lærere om hvordan de merker kutt i skolebudsjetter, så svarer de at det blir større permanente klasser og at det ikke settes inn vikar ved lærernes fravær. Det blir heller ikke mulighet for dele opp klassene i mindre grupper, og det blir dårligere læringsmidler, sier Grøttvik.