Rådmann Rolf M. Lossius, kommunearktitekt Kristine Røiri og byplanlegger Raina Kristensen kunne torsdag stolt presentere byplanen for Sortland 2015-2027.
- Dette har vært en omfattende prosess. Mange mener nok det har vært en lang prosess, men om vi ser på andre byer vi liker å sammenligne oss med, er fire år lite. Nå har vi en plan vi kan være stolte av og som vil legge gode føringer for sentrum og de bynære områdene i årene som kommer. Byplan legger opp til en god utvikling av Sortland tettsted, som ivaretar både politiske ønsker, ulike interessegrupper innspill og nasjonale og regionale føringer på en god måte. Sentrumsutviklingen blir slik vi vil og som ansvarlig organ for utviklingen er det bra, sier Lossius.
- Dette er også en plan som politikerne har jobbet tett med. Derfor føler jeg meg trygg på at dette er en plan som alle kan stå bak uavhengig av hvem som sitter med flertallet de neste periodene.
De siste årene har det kommet innsigelser og merknader til byplanen. Den sist fra Nordland Fylkeskommune gikk på at det hadde blitt lagt til rette til for mange forretningsareal uten varebegrensning utenfor sentrum. Nå har vi kommet frem til enighet og en god løsning som sikrer fremtidig handel i sentrum og samtidig legger til rette for nye handelskonsept. Dette er gjort gjennom å begrense størrelse på forretningsarealet og vareutvalg. I tillegg tillates det kun på 5 områder. De andre områdene utenfor sentrum er det tillatt kun for storhandel.
- Dette forslaget ble godtatt av fylkeskommunen. I utgangspunktet mente de at også fem områder er for mye, men vi har klart å inngå et kompromiss her. Totalt sett er planen som nå foreligger en plan som balanserer de ulike interessene på en god måte, alle kan ikke få alt de ønsker. Det er vår jobb som kommune å ivareta alle hensyn på en god måte, det mener vi at vi nå har fått til, sier Rådmannen.
- Klare premisser
De fem områdene som nå er tegnet inn i byplanen og som blir regulert for storhandel er området vest for kystvakta(N/F5), området vest for havna(N/F6), Stranskogjordet(N/F9), Natsteinøra - nordvestre del(N/OT/F/B1-3), Natsteinøra - sørvestre del(N/OT/F/B1-3) (Se kartutsnitt).
- Et viktig punkt for oss i denne prosessen, har vært å ivareta sentrum. At det ikke skal komme detaljhandel utenfor sentrumskjernen eller kjøpesenter som fører til at handel flyttes ut fra sentrum. Derfor har vi lagt inn premisser for disse fem områdene, sier kommunearkitekt Kristine Røiri.
Noen av disse premissene er for eksempel at det ikke er lov å bygge over 3000 kvadratmeter. Dette for å sikre seg mot kjøpesenter utenfor bykjernen. Det sies også i planen at storhandel-konsept som vil etablere seg i disse områdene må drive med nettopp det, storhandel. Men for å tilrettelegge for at kjeder som Biltema, Jula og lignende kan etablere seg utenfor sentrum sikrer bestemmelsene at ikke mere enn 30 prosent av sortimentet kan være detaljhandel med typiske sentrumsvarer som klær, sko, leger og glass (varetypene er definert i plan)
- Det som er viktig å påpeke her er at vi innenfor sentrumsområdet ikke har noen restriksjoner som dette. Så om kjeder ønsker å etablere seg i sentrum, hvor vi har kapasitet i dag, er det mulig, sier Røiri.
Høyde i sentrum
Et omdiskutert tema har vært tillatt høyde i sentrum. Til nå har det vært tillatt med fire etasjer, unntaksvis seks etasjer. I byplanen åpnes det for signalbygg med sju til ni etasjer, men for å få godkjent å bygge så høyt må visse kriterier være tatt hensyn til. De er:
- Konsekvenser for omkringliggende bebyggelse(Sol skygge utsikt).
- Sammenheng: Hvordan vil øket høyde ivareta skala og proporsjoner i byen.
- Mulighet for et aktivt forhold til sjøfronten, tilgjengelig for almennheten.
- Mulighet for å ivareta historiske bebyggelse og siktlinjer.
- Realisme for realisering(Krav til parkering og uterom opp mot høyde.)
Flere boliger
I byplanen er det også lagt til rette for 1200 nye boliger på Sortland. Totalt sett er det satt av 15 områder for nye boliger i Sortland. Det største av dem på Strand. Dette området vil ikke være byggeklart før det blir etablert gang- og sykkelvei over Sortlandsbrua, som del av Hålogalandsveien.
Et omdiskutert punkt her også har vært markagrensa. Lysløypa med en buffersone rundt vil fungere som en markagrense. Buffersonen på mellom 50-100 m rundt lysløypa vil sikre at men opplever å gå i et naturområde, samtidig som sikten mot fjellene og sundet blir ivaretatt.
Byplanen skal nå opp til politisk behandling. Først i formannskapet torsdag 27. august så to uker senere i kommunestyret. Planen kan ses i sin helhet på Sortland kommune sine hjemmesider.