Bakgrunnen for anbefalingen som peker på Andøya, er at forsvarssjefen anbefaler å anskaffe et større ubemannet luftsystem som kan løse et bredt spekter av oppgaver i hele det norske interesseområdet. Og dette omfatter også systemer som har med seg våpen.

– Systemet må kunne operere i sivilt luftrom og i et arktisk klima. Anskaffelsen bør gjennomføres som et flernasjonalt samarbeid, basere seg på å lease fremfor å kjøpe materiellet og kjøp av sivile tekniske tjenester og vedlikehold der det er mulig, heter det i rådet.

I første omgang bør Forsvaret lease et mindre antall, for eksempel to plattformer, med opsjon om å utvide avtalen over tid.

– Ansvaret for operativ planlegging og ledelse av systemet må legges til luftoperasjonssenteret, men må bemannes med personell fra relevante forsvarsgrener for å sikre at fellesoperative perspektiver og prioriteringer ivaretas. Drift og teknisk understøttelse anbefales lokalisert på Andøya, skriver forsvarssjefen i det fagmilitære rådet.

Vil styrke forsvarsevnen

Forsvarssjefen vil arbeide systematisk for å styrke evnen til å forsvare landet mot ubemannede luftsystemer. Han vil utvikle et robust forsvar mot ubemannede systemer som del av det integrerte luftvernet.

– Norsk territorium og økonomisk sone strekker seg over svært store områder. Dette stiller krav til at Forsvaret må kunne drive innsamling, operere og sikre tilstedeværelse over store avstander, ofte med kort reaksjonstid og over lengre perioder. I tillegg gjør utviklingen innen moderne luftvern at det blir mer krevende og risikabelt å gjennomføre luftoperasjoner i nærheten av en motstanders styrker, opplyser forsvarssjefen.

Med og uten våpen

Han mener at ubemannede luftsystemer med og uten våpen kan bidra til å håndtere noen av disse utfordringene. I tillegg viser erfaringer fra nylige kriger at slike systemer er kosteffektive og fleksible verktøy som kan bidra med en rekke effekter, heter det videre.

Forsvarssjefen peker også på at man ved å bruke et stort antall enkle og rimelige systemer, eksempelvis kan akseptere en høyere tapsrate og dermed ta større operativ risiko.

Vil styrke kompetansen

Kristoffersen anbefaler at Forsvaret satser på en helhetlig tilnærming til anskaffelse av ubemannede luftsystemer, som i noen sammenhenger omtales som droner. Han ønsker at kompetansemiljøet i forsvarssektoren må styrkes på dette området.

– Anskaffelser av ubemannede luftsystemer må ta høyde for hurtig teknologisk utvikling hvor systemer raskt blir utdaterte. Forsvaret må også følge utviklingen innen nye konsepter og bruksområder nøye, for eksempel samspill mellom ubemannede og bemannede systemer, svermteknologi og bruk av ubemannede systemer i støttefunksjoner som luft-til-luft tanking og transport.

Han viser dessuten til erfaringer kra krigen i Ukraina, og mener at det er naturlig å forsterke Forsvarets kapasitet innen stridstekniske systemer, også bevæpnede, inkludert forsvar mot slike systemer.

– Forsvaret bør utnytte det potensialet som ligger i ubemannede luftsystemer i hele strukturen, opplyser han i rådet, og anbefaler en styrking av både taktiske og stridstekniske ubemannede systemer for å ha tilstrekkelig med sensordekning på taktisk nivå. Noen av disse systemene er forbruksvarer i væpnet konflikt og bør derfor være billige og lette å erstatte, heter det i forsvarssjefens fagmilitære råd.