Hølla er en god fiskeplass på 260 meters dyp, 16 kilometer utenfor Hovden. På bunnen står et ekkolodd som Harald Wesenberg i Statoils utviklingsavdeling har koblet seg på.

For tirsdag gikk startskuddet for 30-millionerspakken som Statoil og Havforskningsinstituttet har lagt på havbunnen på Hølla utenfor Hovden.

Pakken består av noe de kaller en satellitt, en X-frame, 18 kilometer lang fiberoptisk kabel og en landstasjon i Hovden som sender informasjonen ut i verden. Samlet heter pakken havbunnsobservatorium, og både du og jeg kan hente informasjon herfra over nettet, via nettstedet love.statoil.com.

På Kråkberget Fjordcamp i Bø ble observatoriet offisielt åpnet da de to etatene inviterte til miniseminar hvor de fortalte om det nye observatoriet.

Nyttig for lokale fiskere

Der ute tas det bilder av bunnen hver time, stasjonen måler dessuten trykk, lagrer lyd – for eksempel fra hval, observerer partikler, alger - og fisk. Ikke minst registrerer den havstrømmene på Hølla, med styrke og retning, fra bunnen og helt opp til overflaten. Det siste gir forskerne et mildt sagt forvirrende inntrykk, for her er variasjonen ekstrem, det strømmer i alle retninger, samtidig. Fiskerne er litt mindre overrasket, og påpeker at undervannsgeografien på stedet, med knauser og bratte fjellvegger, borger for ulike bakevjer. På sandbunnen avtegnes ikke bare bølger, men noe som minner om 20 cm høye takstein, en klar indikasjon på kryssende havstrømmer.

- Var det flere slike observasjonsposter, ville man fått et klarere inntrykk, sa lokal fiskarlagsleder Svein Tobiassen. Havforsker Olav Rune Godø kunne replisere at det er akkurat det som er meninga.

Kabelen som ble lagt ut i september er 42,5 millimeter tykk og har en bruddstyrke på hele 52 tonn, med kapasitet til fire stasjoner til, på linje ut i havet.

Foruten nytten for Statoil og Havforskningsinstituttet selv, er dette faktisk nyttig også for lokale fiskere. – Jeg ser jo med en gang på denne skjermen at silda er kommet til Hølla. Da er det ikke lenge før fisken følger etter, bemerket Svein Tobiassen, etter å ha studert skjermbildene. Stasjonen fører dessuten til at folk i området har bredbånd med høy hastighet.

Statoil går nord

For Statoil er det interessant å vite mest mulig om arktiske forhold. Oljeselskapet har klare ambisjoner om å gå lenger mot nord, og ned på dypere hav.

– Vi skal vite hva vi holder på med, og vi skal nordover, steg for steg, sa Morten Karlsen, som leder selskapets arktiske forskningsprogram.

– Barentshavet vokser fram som en ny industriregion, og Vesterålen er inngangsporten, sa Karlsen, overbevist om at kunnskapen som kommer opp fra dypet utenfor Bø har overføringsverdi til resten av verden.

Mer kunnskap til forskerne

For havforskerne betyr observatoriet langt mer kunnskap om havet. Havforsker Olav Rune Godø snakker om unik viten, som de ikke kan få ved å sveipe over området med forskningsfartøy. Drømmen er å få ytterligere fire observatorier i en rett linje utover, som blant annet kan måle vannmengden som går gjennom det han kaller Checkpoint Hovden, «porten til Barentshavet». Herfra fortsetter Golfstrømmen inn i det grunne Barentshavet, og kan de kvantifisere vannmengdene som går opp i isen, kan de også avsi temmelig sikre spådommer om utviklinga videre for det viktige havområdet. Så langt har Forskningsrådet sagt nei til utbyggingsplanene og de fire ekstra stasjonene, men Godø håper ennå.

- Vi tror dette er en god begynnelse, sier Godø, som også ønsker å få bruke infrastrukturen til Snøhvitfeltet til å få etablert en tilsvarende lenke av observatorier utover i havet. I det hele tatt er det mange fellesnevnere for havforskere og oljenæringa når begge nå tar flere steg nordover.

Observatoriet vil foreløpig bli driftet av Statoil i 10 år, men HI og andre forskningsinstitutter planlegger allerede å etablere et nasjonalt observatorium med flere målestasjoner med utgangspunkt i Statoils initiativ.

Og om du mener å ha hørt lignende tidligere, er det helt rett. To forprosjekter har det vært, i 2010 og tidligere i år, samt at prosjektet bygger videre på et større EU-prosjekt fra 2009. Den store forskjellen er kabelen, som både gir anlegget strøm og nettforbindelse. Stasjonen har dessuten langt flere funksjoner enn tidligere.

Bertil Brosme

Kameraet der ute, tett ved et korallrev, tar bilde hver time døgnet rundt, som samlet gir deg glimt fra de siste to døgns begivenheter. Satellittens aller nærmeste nabo er en brosme som har fått navnet Bertil, og som startet karrieren med å forsøke å jage bort satellitten. For forskerne var dette nytt; at brosme etablerer revir. Også Kåre Krabbe og Svampe-Bob bor i det samme nabolaget, og Statoils nettportalutvikler Harald Wesenberg har hatt stor moro av å vise egne unger hva som skjer der ute.

- Mer populært enn Disney-Channel, fastslo han.

- Sida er under utvikling, vi gjør dette for å lære, og mye ser sikkert annerledes ut om et par måneder. Har noen reaksjoner eller har forslag til forbedringer, tar vi i mot med takk.