Vi sitter i førsteetasjen på Rødskolen på Sortland. Veggene er tapetsert med avisutklipp av kommunens ungdommer. Solskinnshistorier. Spennende prosjekter. Engasjement. Tiltak som tok Sortland helt til topps i kåringen av landets barne- og ungdomskommune i fjor.
– Det gjøres veldig mye bra i Sortland. Vi er på rett vei.
Det sier Olav Fenes, fagleder for rustjenesten i Sortland kommune.
Men vi har fortsatt en vei å gå. I forrige uke skrev SortlandsAvisa om politiets bekymring over økt tilfang av narkotika i Vesterålen.
Politiets erfaringer er at mengden øker og at terskelen for å prøve blir lavere. Ifølge regionlensmann Per Erik Hagen pågår det en rekruttering, og barn ned i ungdomsskolealder prøver narkotiske stoffer.
– Det holder å banke på døra Tre ansatte i rustjenesten følger i dag opp 70-80 personer som sliter med rusproblemer i Sortland. I lokalene på Rødskolen skal det holde å banke på døra for å få hjelp. Rusplan
Alle kommuner har en ruspolitisk handlingsplan som skal si noe om deres arbeid med rusforebygging. Denne skal rulleres hvert fjerde år, og skal i høst skal en oppdatert plan behandles på ny i Sortland.
I planen, som er under arbeid, står det at Sortland, som øvrige kommuner i Vesterålen, har en økende og uavklart utfordring med hensyn til narkotika, spesielt i den unge delen av befolkningen.
– Det er mange i Sortland som sliter. Det vi ser er at de yngre brukerne har mer narkotikarelaterte utfordringer enn de eldste, som i hovedsak lider av alkoholisme. Vi har også en de brukere som er avhengig av medisiner, sier Fenes og fortsetter:
– Nasjonale undersøkelser viser at unges rusbruk går ned. Samtidig som det er færre unge i dag enn tidligere som ruser seg, er det flere med større og mer sammensatte problemer. Mange fanges ikke opp av samfunnets etablerte hjelpeapparat. Vi må jobbe mer med hvordan vi kan nå de unge og utsatte, sier han.
Politiet bekymret over økt tilfang av narkotika i Vesterålen Tilfanget er økende og terskelen for å prøve lavere. Vesterålen har store utfordringer med narkotika, og det bekymrer regionlensmannen. Psykisk helse
I forrige uke fortalte Sortlandsavisa også om ”Joakim”, en ung mann fra Vesterålen. Som usikker tenåring begynte han å ruse seg, og opplevde å finne selvtillit og respekt i rusmiljøet. Han ble både rusmisbruker og narkolanger.
Fenes har jobbet med rusmisbrukere i mange år, både som leder av rustjenesten i Sortland og som ansatt på et ruskollektiv for ungdom i Troms. Han sier psykisk helse og rus henger tett sammen, og at ”Joakims” historie slett ikke er unik.
– Ofte ser vi at angst, depresjoner og dårlig selvfølelse er årsaker til at noen velger å bruke rusmidler. Rusen demper angsten og øker selvbildet. Seksuelt misbrukte personer er også godt representert innen rusproblematikk. Et fellestrekk for de som ruser seg er at de ikke har det greit, og gjerne begynner å henge med andre som ikke har det greit, sier han.
Mens tilfanget av narkotika øker, mener Fenes vi rette mer fokus på tiltak som reduserer etterspørselen.
– Om det ligger et lass med hasj nede i byen er det noen som synes det er spennende og vil prøve, noen som vil bli avhengig og noen som aldri vil tenke tanken. Den psykiske helsa vår har mye å si for terskelen vi har for å prøve narkotiske stoffer. Forebygging er viktig, og vi må evne og skape trygge unger som ikke har behov for å stimulere seg med rusmidler, sier han.
– Om foreldre, barnehager og skoler gjør en god innsats, sørger for at ungene har det bra, får den omsorgen, tryggheten og forutsigbarheten de trenger, blir terskelen for å prøve narkotiske stoffer høyere, mener Fenes.
Tjente store penger som narkolanger «Joakim» er tidligere narkolanger og rusmisbruker, og har brakt store mengder stoff inn til Vesterålen. – Når du står i det tenker du ikke over hvor alvorlig det du holder på med egentlig er, sier han til VOL. Foreldrene viktig
Han sier vi alle har et ansvar, men at foreldrene er avgjørende.
– Ungdom har mest innflytelse på ungdom, men også foreldre har en nøkkelrolle i dra ting i en positiv retning, til å skape stødige unger som tåler en støyt. Ungene er kopimaskiner og tar etter oss foreldre, vi er rollefigurer, og sender signaler om hva som er greit og ikke.
Fenes sier at noen foreldre kjøper røyk eller alkohol til ungdommene sine for å vite hva de får i seg. Han mener de sa sender et signal til ungene om at det er greit at de røyker og drikker. Holder man seg til aldersgrenser, mener Fenes det kan bidra til å høyne terskelen for å prøve rusmidler.
– Vi må også tørre å spørre ungene våre om hva de holder på med, være undrende, stille spørsmål. Ofte kommer man langt med å være lydhør, tilbringe tid sammen med dem og ta ungdommen i hus, sier han.
Åpent hus
I den rusmiddelpolitiske planen som er under arbeid påpekes det at fritidsaktiviteter er viktige forebyggende tiltak. Fenes nevner spesielt Åpent hus, som i mange år har samlet barn og unge i Sortlandshallen på fredagskvelder. I forslaget til ny rusplan er dette tilbudet foreslått videreutviklet og styrket med flere ressurser. Andre tiltak er å lage en plan for å nå ungdommer som ikke går skole og som har falt ut av jobbmarkedet, øke kompetansen til alle som jobber med barn, forebygge seksuelle overgrep, sette inn tiltak blant risikoutsatte grupper – som barn av rusmisbrukere, innsatte eller psykisk syke.
– Jeg mener også det kan ha en bra effekt å få på plass en foreldreveiledning, hvor foreldre som har unger i faresonen kan få hjelp til å snu ting i tide, sier Fenes.
– Alle som jobber med barn og unge i Sortland må dra i samme retning, vi må ha felles målsetninger for hva vi skal gjøre. Da må vi ha ledere og politikere som sier noe om hva vi skal satse på, sier Fenes.
Og det er nettopp det de nå skal gjøre når den rusmiddelpolitiske handlingsplanen skal opp til behandling.