Hensikten med forskningsprosjektet er å få ny kunnskap om dypforvitring av bergarter. Forvitring skjer når bergarter og mineraler brytes ned, enten kjemisk eller mekanisk. Når den går dypt ned i berggrunnen, kalles det dypforvitring.

- Området gir en unik tilgang til dypforvitringen. Denne forskningen vil gi en kunnskap som har samfunnsmessige anvendelser, blant annet ved bygging av tunneler hvor fenomenet kan ha store konsekvenser for vannlekkasjer og stabilitet, sier prosjektleder ved NGU, Marco Brönner i en pressemelding.

Forskningsfartøy

Undersøkelsen vil skje i perioden 19. – 23. september, med bruk av forskningsfartøyet Håkon Mosby fra Havforskningsinstituttet.

De geologiske undersøkelsene skal foregå både på land og til sjøs. Den aktive innsamlingen vil være på et knapt døgn innenfor denne perioden, og selve den marine innsamlingen vil gjøres innenfor to døgn.

- Vi ønsker å forstyrre minst mulig og kommer til å være fleksible på hvordan vi utfører undersøkelsene, sier Brönner.

Reaksjoner

Tillatelsen har tidligere skapt sterke reaksjoner, både fra Andøy fiskarlag Nordland Fylkes fiskarlag og miljøorganisasjoner. Vedtaket har blitt klaget inn til Kystverket av fiskarlagene og Bellona.

Bellona har tidligere uttalt at de er villige til å klage inn saken til sivilombudsmannen, om nødvendig.

Eneste sted i Norge

Dypforvitret grunnfjell opptrer i Ramsåfeltet på østsiden av Andøya og er dekket av sedimentære bergarter. Dette er det eneste stedet på fastlands-Norge med sedimentære bergarter fra jordas mellomtid og hvor dypforvitret grunnfjell kan være bevart under dem.

Bergartene strekker seg ut i Andfjorden hvor de er tilgjengelige for datainnsamling fra båt.

Nyttig kunnskap

Kunnskap om dypforvitring kan også være nyttig i oljefelt andre steder i landet, spesielt på Utsirahøgda i Nordsjøen der olje er funnet i forvitret grunnfjell. Derfor har de fem oljeselskapene som eier det nye Johan Sverdrup-feltet, vært med på å finansiere forskningen på Andøya og i Andfjorden.

Disse seismiske undersøkelsene har en styrke på 2 % av det som brukes i oljeleting. En liten del av seismikken vil riktignok være noe sterkere, men fremdeles tilsvarer den bare 10 % av oljeindustriens nivå. Derfor betegnes arbeidet som NGU og UiB skal gjennomføre som «lettseismikk», og det er gitt tillatelse av Kystverket og Oljedirektoratet.