Sammen med industribedriftene Gunnar Klo i Øksnes, Røst Sjømat og Glea fra Røst, samt Askur i Hammerfest, har Lofothau AS bygget et lager som gjør det mulig å produsere mer tørkede fiskehoder ute på hjellene.
Anlegget er ikke et tradisjonelt kunstig tørkeri som tar produktet hele veien fra fersk råvare til tørket produkt, men et ettertørkeri som skal ha halvtørkede torskehoder i mål. Å få tørket hodene helt ned i korrekt fuktprosent er svært viktig for å unngå at hodene taper kvalitet under containertransporten til markedet i Nigeria, forklarer Karl-Arne Kristiansen i Lofothau AS.
Knapphetsfaktor
Hodene blir plassert i høye binger og tilført varmluft slik at den siste tørke-etappen tas raskere enn om de hadde hengt i friluft.
– Man kan ta inn hodene fra hjell allerede etter seks- sju uker. Dermed frigjøres plass på hjellene som man kan bruke til å henge flere hoder. Det koster mer i strøm å ta dem inn tidligere for kunstig ettertørking, men så koster det jo også mye å bygge hjeller. Og areal til henging av fisk vil bli en knapphetsfaktor i fremtiden, sier Kristiansen.
Enorme mengder
Lofothau AS kjøper og henter inn hoder med egne biler og tørker på egne hjellområder, og har ligget på en årsproduksjon rundt 700 tonn ferdigvare i året.
Nybygget på Storeidøya ved Leknes gjør dem i stand til å øke betraktelig, og Kristiansen mener det er realisme i en årsproduksjon av 3 000 tonn ferdigvare. For å illustrere hvor mange hoder det er, kan det som sammenligning nevnes at Norges eksport av ordinær tørrfisk i fjor var på 3 500 tonn.
Kvalitetsfortrinn
Karl-Arne Kristiansen har en god følelse for satsingen.
– Å sikre kvaliteten på hodene har vært et problem lenge, men ved ettertørking greier vi å ha kontroll på fuktigheten og beholde kvaliteten bedre. En containertransport til Nigeria kan handle om alt mellom to og seks måneder. I denne tiden utsettes containerne for store temperatursvingninger mellom natt og dag, der varmen får hodene til å slippe fukt, som om natta kondenserer på veggene i containere. Dermed får man et kretsløp av fukt som til slutt gjør at hodene bløytes og råtner.
Den tid da norske tilvirkere kunne sende hva som helst til Afrika er for lengst forbi.
– Kundene har blitt mer kresne på kvaliteten på hodene, de forventer kvalitet. Og får man reklamasjon på en container med hoder verdt 2-300.000 kroner, så spiser man fort opp fortjenesten. Lønnsomheten på hoder er marginal nok, om man ikke skal risikere reklamasjoner.
Han tror ikke de greier å ta ut effekten av investeringen i høyere pris, men er ikke i tvil om at det vil være et konkurransefortrinn å kunne garantere kvaliteten på en annen måte enn før.
– Kundene vil ha ettertørkede hoder, for de vil være sikre på hva de får.