Det skriver NAV i ei pressemelding.
– Det lønner seg for uføretrygdete å jobbe, ettersom uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene. Og for mange arbeidsgivere i Nordland vil det å inkludere en uføretrygdet i jobb kunne være løsningen i et stramt arbeidsmarked, sier direktøren for NAV Nordland, Cathrine Stavnes, og fortsetter:
– Dagens arbeidsmarked gir tidenes mulighet for å inkludere enda flere uføre i jobb. Gjennom et godt samarbeid kan vi gi flere muligheten til å returnere til arbeidslivet, samtidig som arbeidsgiver får dekket sitt behov for arbeidskraft.
Geografiske forskjeller
Med 13,8 prosent mottakere av uføretrygd har Nordland tredje høyest andel uføretrygdete av alle fylkene. Høyest andel uføretrygdete er det i Agder, med 14,3 prosent. I landet er det ved utgangen av juni 362 766 mottakere av uføretrygd, som utgjør en andel på 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.
Det er store forskjeller i andelen uføretrygdede i Nordlands-kommunene. Høyest andel uføre i prosent av befolkningen er det i Dønna kommune med 18,6 prosent, mens Bodø kommune har lavest andel av befolkningen med 9,8 prosent.
Bø og Øksnes på fylkestoppen
For Vesterålen sin del skiller Bø og Øksnes kommune seg kraftig ut med henholdsvis 18,4 og 18 prosent uføretrygdede per juni 2022. Sammen med Dønna og Evenes er dette de kommunene i fylket med høyest andel uføretrygdede.
Sortland har 13,6 prosent, Hadsel har 13,1 prosent, mens Andøy kommune er på bunn med 12,8 prosent som mottar uføretrygd.
Lødingen kommune har på sin side 17,9 prosent uføretrygdede, og har dermed en forholdsmessig høy andel innbyggere som mottar uføretrygd.
– Fylker og kommuner med en høy andel eldre befolkning har også en høy andel som mottar uføretrygd. Yngre befolkning trekker derimot andelen som får uføretrygd ned. Det samme gjør et mer fleksibelt og variert arbeidsmarked. Lokale variasjoner i helse- og utdanningsnivå har også innvirkning på hvor mange som mottar uføretrygd, sier Stavnes.