VOL står utenfor det hvite bygget rett ved siden av Europris i Ånstadsjøen. Vi skal avlegge en av Sortlands mest globale bedrifter, men samtidig også en av de mest anonyme, et besøk. Tross i en omfattende og internasjonal kundekrets, holder Akselsens Engineering AS, enn lav profil.
Det er kanskje derfor det ikke videre er enkelt å finne ut hvilken inngang og på hvilken side av bygget man skal gå inn i. Det eneste visuelle tegnet som indikerer bedriftens eksistens, er et lite skilt på toppen av bygningen. Når vi omsider finner veien inn, er det lite som minner om lokalene til en virksomhet som omsetter for titalls millioner kroner i året.
Rutine
Noen minutter senere kommer sjefen selv, Svein Egil Akselsen springende opp trappen.
– Jeg har nettopp vært hos frisøren skjønner du, sier han, og stryker nevene over sin nyklipte manke.
Akselsen rydder vekk en bunke papirer, i tillegg til flere ringpermer, før han setter seg ved møtebordet på kontoret.
– Du må ikke ta bildet her inne, det er så rotete.
Han hviler sine solide lanker på bordplata.
– Hvordan skal dette gå? Jeg har ikke rukket å forberede meg, sier han en smule engstelig.
Det viser seg raskt at 67-åringen klarer seg godt uten forberedelse. Han flyter på noe han har rikelig av: rutine.
Familiebedrift
Akselsen tok over som daglig leder etter far sin i 1975. Den gang het bedriften Edmond Akselen slipp og Mekaniske Verksted og ble døpt om til Akselsens Slipp og mekaniske verksted i forbindelse med overtakelsen. Som bedriftsnavnet tilsier, var det slett ikke dieselaggregat som sto på menyen den gangen, men utvikling av tidsriktige båter. Markedet for båtbygging ble stadig mindre lukrativt. I 1982 innså Akselsen, som da hadde sittet syv år i sjefsstolen, at en kursendring måtte til.
– Da jeg tok over var det en videreføring av min fars bedrift. Etter hvert innså jeg at båtbygging ikke lenger var fremtiden. Den daværende regjeringa vedtok en femårsplan som inkluderte at båter under ti meter ikke får økonomisk støtte. Da var det game over og nytteløst å fortsette. Tanken om å gjøre noe helt annet, meldte seg. Hvorfor ikke bygge dieselaggregat? Vi kastet oss i det. Samme år leverte vi vårt første aggregat, sier han stolt.
Forbrenningsmotor
Før vi går videre i historien, kan det være på sin plass med en lynrask introduksjon av hva et dieselaggregat er. Ifølge Wikipedia er det en kombinasjon av to eller flere maskiner og/eller apparater som skal utføre en bestemt oppgave. Et eksempel på et aggregat er en produksjonsenhet for elektrisk energi, som omfatter en turbin, propell eller forbrenningsmotor, i tillegg til en generator. Selv om de fleste ikke tenker over det, understreker Akselsen at aggregater, i ulike former, er en nødvendighet i dagens samfunn.
– Uten strøm stopper samfunnet opp. Så enkelt er det. For mange vil fem minutter uten strøm være krise. Det er derfor viktig å ha aggregat som har statisk batteri. Mange institusjoner og steder i samfunnet er avhengig av strøm, enten det er kommunehus, som vi leverer mye til, sykehus og bønder, for å nevne noen. Uten nødstrømsaggregat stopper hele Norge. Samfunnet har gjort seg helt avhengige. Slik var det ikke for 40 år siden.
Stort behov
Det viste seg at behovet for dieselaggregater var stort. Kundegruppen og oppdragene ble stadig større. Forsvaret ble etter hvert en trofast kunde, noe de fortsatt er. Utover på nittitallet begynte derimot pilen å peke nedover.
– Vi gikk inn i en vanskelig periode. De store kontraktene forsvant. Nye aksjonærer tok over bedriften. Jeg var uenig i måten firmaet ble drevet på og trakk meg ut av styret i 2002. En periode drev jeg med konsulentvirksomhet for West Engineering, sier han.
I midten av forrige decennium snudde trenden igjen, da Akselsens Engineering tegnet en ny storkontrakt med Forsvaret. I dag omsetter Akselsens Engineering for 60 millioner kroner årlig. Leveransene og oppdragene strekker seg stadig over store deler av verden. Et av de største øyeblikkene i bedriftens historie, forekom i 2006, da de leverte en 150 tonn kraftstasjon, bestående av flere containere, til Trollstasjonen i Antarktis. Aggregatet ble bygget på Minnesund og sendt nordover med båt.
– Det var en spennende jobb og et stort øyeblikk for oss. Men også mye arbeid. Vi måtte blant annet bygge to enorme dieselaggregat, forteller Akselsen.
I tillegg har sortlandsbedriften levert aggregater til meteorologiske stasjoner på både Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen. De har også levert en rekke aggregater til flere av Forsvarets utenlandsstasjoner. Ulike aktører i havbruksnæringen har også blitt sentrale kunder. Bedriften har også levert aggregater til flere av landets største politihus.
– For oss spiller det ikke noen rolle hvor produktene er. Vi er opptatt av kvalitet og at aggregatene er så driftssikre at de ikke forekommer noen svikt i strømforsyningen, enten de står i Afghanistan, på Sydpolen, Svalbard eller Sortland, slår Akselsen fast.
Norges uheldigste
Allers størst motgang møtte Svein Egil Akselsen og firmaet i 1986. Da var det mye som gikk galt.
– Raset i Sigerfjord raserte fabrikken. Vi måtte ha et sted å være og leide lokaler hos Vesterålsprodukter, men i desember brant lokalet ned. Det var mye motgang på kort tid, sier han.
I forbindelse med uturen ble Akselsen faktisk kåret til Norges mest uheldige mann det året, i radioprogrammet Nitimen.
– Jeg tok det med en klype salt og ser tilbake på det med humoristisk blikk i dag. Jeg innså at skulle jeg komme videre var det bare å brette opp ermene og stå på videre, sier han.
Spansk produsent
Tidlig på nittitallet ble det bestemt at mesteparten av produksjonen av egne aggregat skulle avsluttes. Det spanske konsernet Himoinsa overtok rollen som sortlandsfirmaets hovedprodusent av aggregater.
– Samarbeidet har vært veldig vellykket, side har en veldig effektiv produksjon. Samtidig kan vi utnytte spisskompetansen vår til å skreddersy løsninger for kundene. Vi bygger fortsatt aggregater, men først og fremst i forbindelse med at oppdragene krever særlig stor grad av skreddersøm og spesialtilpasninger på automatikk og styring, forteller Akselsen.
Når behovet for aggregat er såpass stort rundt om, sier det seg fremtidsprospektene er gode. Akselsen legger ikke skjul på at firmaet er inne i en svært god og lønnsom periode. I fjor omsatte de for 65 millioner kroner.
– Vi går nok ikke tom for oppdrag med det første, slår den daglige lederen fast.
Utenlandsk arbeidskraft
Per i dag har Akselsens Engineering 14 ansatte i Sortland. I tillegg har de folk på avdelingskontorene i Kristiansand og i Tromsø og Å rekruttere nye og særlig yngre medarbeidere, er derimot ikke noen enkel affære.
– Utfordringen er at det ikke finnes noen konkret utdanning til yrket. Det nærmeste du kommer er maskinister, som er en utdøende rase. Vi må lære folk opp og har særlig behov for sveisere og rørleggere og motor- og elektromekaniker. Det kreves mye skruing og reparering. Men vi har vært heldige. Nå har vi for eksempel to dyktige personer fra Sør-Afrika, sier han.
Overvåker Norge
Den daglige lederen reiser seg fra stolen og tar oss med på en liten runde. Lenger nede i korridoren sitter en liten gjeng og stirrer intenst inn i hver sin pc-skjerm. Men det er slett ikke pleasure de befatter seg med. Det er business.
– Se her. Her har vi oversikt og kan overvåke alle aggregatene våre rundt omkring, forteller Nic Geldenhaus og peker på skjermen, der man kan se et webkamera fra en institusjon i Bremanger i Sogn og Fjordane.
– Dersom det blir problemer med strømmen, ringer vakttelefonen, men det skjer nesten aldri, sier han.
Han er av bedriftens to ansatte fra Sør-Afrika, og trives veldig godt.
– Det var litt utfordringer med språket i starten, men det gikk seg til. Jeg liker veldig godt å arbeide her, på grunn av variasjonen.
– Hyggelig arbeidsplass
Med tanke på at Akselsens Engineering er så gode på å sørge for at alle andre er oppe og går når det gjelder nødstrømaggregat, skulle man kanskje tro at de selv har aggregater klare, i søkk og kav.
– Ja, vi har aggregater her, men det virker ikke akkurat nå, smiler Svein Egil Akselsen.
På lageret i første etasjen, treffer vi Svein Perander. Han har kontroll på de mange lagerdelene som er plassert i hyllene.
– Jeg sørger for at medarbeiderne har det de trenger. Dette er en veldig hyggelig arbeidsplass. Ingen dag er lik. Det er alltid en eller annen utfordring å ta tak i, sier han.
Holder koken
Vi er tilbake på kontoret til Svein Egil Akselsen. Etter 41 år i bransjen er han fortsatt sulten. Samtidig er 67 åringen klar på at han ikke har planer om å sitte i sjefsstolen til evig tid.
– Planen er etter hvert å gi fra seg roret. Men jeg håper fortsatt at jeg kan være i bedriften i mange år til. Jeg elsker å holde på med dette, sier han.
Timetallet han har lagt ned i embets medfør gjennom årenes løp åren er skyhøyt og han innrømmer at det har påvirket livet på hjemmebane. På et tidspunkt bestemte han seg for å legge om rutinene.
– Jeg har for lengst sluttet med å sitte på kontoret utover kveldene. Når drar jeg hjem klokken fire. Jeg jobber heller ikke i helgene lenger.
Må ta sjanser
Samtidig understreker entreprenøren at hardt og intenst arbeid er en nødvendighet dersom man ønsker å starte for seg selv, i alle fall i startfasen.
– Da nytter ikke å gå hjem klokken fire. Med en slik innstilling kommer du ikke langt, sier han.
Når vi spør om han har noen konkrete tips til potensielle gründere som sitter på gode ideer, men fortsatt ikke har satt dem ut i live, svarer han:
– Det kommer jo selvsagt an på hvilken type bedrift man snakker om. Men man må være forberedt på motgang. Det må man lære seg å tåle, for det vil komme flere nedturer når man etablerer bedrift. Takler du ikke motgang, varer du ikke lenge, sier han, og fester blikket rett i journalisten.
– Og så er det viktig at du tør å ta sjanser. Gjør du ikke det, stopper det fort opp, slår Svein Egil Akselsen fast.