Kystfiskekvoten er omdiskutert, og gir fartøy i åpen gruppe i samiske kommuner ekstra torskekvote. Det er avsatt totalt 3000 tonn til ordningen, og den er nå oppfisket for første gang siden den ble innført. Det melder Fiskeridirektoratet torsdag.

Hver båt som deltar i ordningen har et garantert tillegg på 16 tonn torsk. Tillegget ble i slutten av mars økt til 26 tonn. Dette kan fiskes i tillegg til fartøyenes tilmålte kvoter i åpen gruppe, som for båter over 10 meter er på 22 tonn.

Det vil si at fiskere i åpen gruppe i samiske soner i april har kunnet fiske minimum 48 tonn torsk, verdt over 700.000 kroner, uten å ha investert i egne fartøykvoter.

Kystfiskekvote-ordningen omfatter fartøy med eiere bosatt i det geografiske virkeområdet til Sametingets tilskuddsordning. Dette gjelder alle kommuner i Finnmark, 14 kommuner i Troms, samt Narvik, Hamarøy, Tysfjord og Evenes i Nordland.

– Diskriminerende

Senterpartipolitiker i Øksnes, John Danielsen, mener ordningen fungerer mot sin hensikt og kaller den diskriminerende.

– Et hovedprinsipp i fiskeriforvaltningen er at vi skal ha et rettferdig system som behandler alle likt. Det jeg ser, og sikkert mange andre, er at vi holder på å utvikle et system som ikke ivaretar helheten for alle som bor langs kysten. Vi opplever at fiskere fra enkelkommuner, som for eksempel Narvik, kan få et kvotetillegg i åpen gruppe som er 100 prosent mer enn det fiskere får i kystkommuner som er avhengig av fiskeriene, sier han.

Det har vært en stor økning i deltakelsen i ordningen de siste årene. Ifølge Kyst og Fjord var det i Troms og Finnmark 120 deltakere i 2015. I 2016 var tallet 262.

Urettferdig system

Utenlandske statsborgere bosatt i Norge er likestilt med norske statsborgere, og kan få ervervstillatelser til fartøy under 15 meter. Bosetter de seg i samiske områder kan også de nyte godt av kystfiskekvoteordningen. Danielsen frykter at ordningen blir utnyttet, og at særlig utenlandske statsborgere melder flytting til områder som gir dem tilgang på større kvoter.

– Dette er en ordning som holder på å bli veldig populær, hvor folk flytter inn til kommuner for å få tilgang til disse samekvotene, deriblant utlendinger. Ungdom i andre fiskerikommuner som skal rekrutteres inn i næringen får bare halvparten av driftsgrunnlaget som det utlendinger og andre får i slike samiske sonene, sier Danielsen.

– Hvorfor skal du være nødt til å flytte fra en fiskerikommune for å delta i en slik ordning? Bare for å tilpasse deg et system som er i utakt? Utgangspunktet var at dette skulle være en rett for urbefolkningen, men slik det er nå trenger du ikke være same for å delta i ordningen, det holder at du bor i en av de definerte samekommunene, sier han.

Bør gjennomgås

Sp-politikeren mener ordningen nå må gjennomgås.

– Vi må se om den fungerer slik den var ment. Jeg mener den fungerer mot sin hensikt, og er sterkt diskriminerende overfor kystens befolkning. Vi må ha et system som behandler alle likt, uten smutthull i regelverket som favoriserer enkelte ut fra hvor du er bosatt i landet, sier han.

– Utfordring å håndtere

Fiskeridirektoratet sier at ordningen har gjort at de støter på fiktive flyttinger.

– Geografiske særfordeler vil trekke til seg folk, det er menneskelig, sier leder for forvaltningsseksjonen i Fiskeridirektoratets region Nord, Ernst Bolle.

– Det som gjøres er helt legalt, men det er klart at det å ha geografiske særfordeler ikke er uproblematisk å håndtere, sier han.

For Fiskeridirektoratet har det blitt en utfordring å sjekke at flytting til disse områdene er reelle.

– Noe vi har strevd med i vår region er at noen strategisk sett meldinger flytting, uten at det er reelt. Vi snakker om en fiktiv flytting. Det er noe vi opplever, og som kommer med slike særfordelinger. Vi må daglig be om ekstraopplysninger for å sjekke at det faktisk skjer en flytting, sier Bolle.