Det meste som kan krype og gå av politisk toppledelse i Vesterålen, administrasjon, fagforeninger og øvrige interesserte er til stede i Hurtigrutens Hus for å følge konsulentselskapet BDOs fremleggelse av rapporten om konsekvenser av en sammenslåing av kommunenen i Vesterålen.
Viktig med gode avtaler
Svein Erik Antonsen fra konsulentselskapet BDO redegjorde innledningsvis for prosessen med rapporten, og hvordan kommuner etterhvert kan tilnærme seg hverandre hvis man kommer så langt at sammenslåing faktisk kommer på dagsorden.
- Gode intensjonsavtaler blir viktige. Spørsmål som må avklares er hvordan skal en eventuell ny kommune fungere, hvordan skal tjenestene fungere.
God kommunikasjon
BDO-konsulenten understreket at det må være god kommunikasjon ut til innbyggerne. Folk må få kjennskap til hva konsekvensene av ulike valg vil være, også dersom man velger å si at man ikke ønsker å slå seg sammen.
- Rapporten er i så måte er et grunnlag for kommunene, for å gjøre en jobb med å kunne ta avgjørelser senere, sa Antonsen, som understreker at rapporten må "pares" med en politisk prosess dersom tanker skal bli virkelighet.
Antonsen mener det ikke kan settes likhetstegn mellom å opprettholde dagens struktur, og tro at det blir slik i fremtiden også om man velger å ikke endre noe. Dette fordi man uansett mister økonomiske rammebetingelser.
Får en omsorgsutfordring
I tillegg mener han Vesterålen må se på hvordan befolkningssammensetningen kommer til å endres.
Tallenes tale er nemlig at det blir en kraftig vekst i den eldre befolkningen.
- Særlig vil tallet innbyggere per eldre (arbeidsføre innbyggere per eldre over 80 år) gå kraftig ned i tiårene som kommer. Det vil bli vanskelig å løse. Hvordan skal vi få nok antall hender til å betjene brukerne?
- Får vi færre antall brukere ved å slå sammen kommunene? ble det spurt fra salen, der det så ut til å herske en skeptisk stemning fra mange av de fremmøtte.
Fra salen ble det flere ganger også spurt om hvordan kommunene blir mer attraktive ved å slå sammen. - Er det empiri for å kunne hevde at det blir flere hender i arbeid ved å slå sammen? ble det spurt fra fremmøtte politikere.
Arbeidsføre per omsorgstrengende
Svein Erik Antonsen mener at man ved å se 50 år frem i tid i en eventuelt sammenslått storkommune, vil se for seg at folketallet er opprettholdt omentrent på dagens nivå.
- Forskjellene i demografi vil være store innenfor dagens inndeling. Blir det bedre med sammenslåing? spurte Antonsen, og svarte selv:
- Ved sammenslåing vil man rundt år 2040 ha seks arbeidsføre innbyggere per innbygger over 80. Uten sammenslåing vil eksempelvis en kommune som Bø bare ha tre innbyggere i arbeidsfør alder per 80-åring.
Bruker mye på administrasjon
En eventuell samlet vesterålskommune ligge an til å kunne spare mye penger i administrasjonsutgifter, mener Antonsen. - Legger man sammen utgiftene i dag, så vil storkommunen ligge noe over landssnittet. Det viser et potensial. Dere bruker mer penger på det politiske apparatet enn snittet, sier Antonsen.
- Dere har her sammenliknet Vesterålen med kommuner med samme innbyggertall, men ikke samme geografi? ble det spurt fra salen.
- Jo, til en viss grad, sier Antonsen. Rana ligner i størrelse.
Kan spare på skolenedleggelser
Oppvekstsektoren er et av områdene rapporten peker på store innsparingspotensial.
Lite innen det sterkt regulerte barnehageområdet, men mer innen grunnskolen, der kommunene har opprettholdt en desentralisert struktur. Dermed er det mye penger å spare. Strukturen i Vesterålen er desentralisert.
- Dette har kommunene jobbet med i mange, mange år. En av kommunene har det laveste antallet elever per skole, og ligger også lavt i gruppestørrelse i skolene, påpeker Antonsen.
Advarer mot samarbeidstanken
Etter hvert gled presentasjonen i en åpen runde med spørsmål og refleksjoner. Konsulent Morten Thuve benyttet anledningen til å advare mot konsekvensen av å flytte mer og mer av tjenester ut i interkommunale samarbeid.
- Det er fattet vedtak i Stortinget, der man ikke applauderer videre utvikling med mer samarbeid, men heller større "generalistkommuner". Det er vanskelig å foreslå at dere fortsetter å kjøre en samarbeidsmodell. Vi evaluerer av og til i etterkant hvorfor interkommunalt samarbeid ikke fungere som man håpet. Det er økonomi som gjør det vanskelig. Kommunepenger bindes opp i forpliktende samarbeid, sier Thuve.
- Stortinget vil altså ikke "samarbeidsveien".
Hvorfor ønske sammenslåing?
- Det er gode spørsmål om hvorfor det skulle være bedre å bo i for eksempel Lødingen dersom man slås sammen. Man får ikke flere hender i arbeid, men man vil kunne få en mer enhetlig prosess i for eksempel spørsmål om næringspolitisk utvikling. Man er i èn kommune og kan enklere ta beslutninger. På nordvestlandet har man klart å stå mer sammen, og fått til imponerende infrastruktur. Dere er ikke så spredt.
Thuve kom også inn på spørsmålet om identitet, og antydet at det kanskje var godt å være liten i en stor kommune - Kanskje er det lettere for folk i en liten kommune å føle seg stoltere dersom man er med i noe som vokser i en felles identitet. Jeg ser ikke bort fra at dette kan ha effekt.
Thuve tror heller ikke det kommer til å bli umiddelbare innsparinger.
- Man kommer neppe til å spare så utrolig mye penger. Effekten kan heller være at man får mer penger til vedlikehold og investeringer gjennom mye sterkere totaløkonomi, mener Morten Thuve.
Gode avtaler
Han pekte videre på en rekke eksempler på mislykkede sammenslåinger med NAV som et av de mindre imponerende eksemplene.
- Dere må sørge for gode prosesser i forkant, slik at man kan lage gode avtaler. Og inn i avtaler må man sikre lokale tjenester, lokalt foreningsliv, sikre at det ikke blir sentralisering. Det må inn, slik at nytt kommunestyre har klare retningslinjer å forholde seg til. Skal vi gjennomføre bygging/oppussing av den og den skolen, eller skal man droppe det? Slikt må inn i avtalen. Det andre er god organisering av selve sammenslåingsprosessen. Kostnadsbruk, etc. Hvor lang skal prosessen være? Når skal man være i mål?
Ikke ta lett på folkestyret
Thuve advarte samtidig mot å ta lett på innbyggernes følelser når det gjelder medvirkning.
- Demokratiske forhold kan felle hele sammenslåingsprosessen. Hvordan skal dere sikre at ikke alle beslutninger tas i ett hus, på ett sted? Dersom innbyggerne føler de mister kontakten med politikerne er dere ille ute å kjøre. Skjerstad og Bodø har klart det, der har småkommunen det bedre nå enn før. Bydelsordninger, lokale utvalg, hvor mye makt og myndighet som skal legges ut kan besluttes. Utkantstrøk i Finland har eksempelvis fått særskilt myndighet. Det blir færre politikere per innbygger, slik er det bare. Å bo i Oslo er ikke drømmen i forhold til påvirkningskraft.
Dette må kartlegges
Det følgende blir viktig å kartlegge før en eventuell sammenslåing, mener Thuve:
Hvorfor skal en kommune med gode økonomiske rammevilkår slå seg sammen med kommuner med dårligere økonomi?
Er det store forskjeller i kommunenes handlefrihet? Vil ulikhetene være forbigående?
Hvilke økonomiske forpliktelser har kommunene? Etterslep på vedlikehold, for eksempel.
Bakgrunn:
Regionrådet fattet i et møte i slutten av april 2013 beslutning om å få utredet mulige samarbeidsformer mellom kommunene i Vesterålen, herunder også kunnskap om konsekvensene av kommunesammenslåing. Saken ble deretter sendt til behandling i de enkelte kommunene.
Kommunestyrene gikk med på ordlyden i forslaget. I mai 2014 ble det besluttet å hente inn ekstern kompetanse for å gjennomføre utredningen.
Konsulentselskapet BDO vil i sin rapport beskrive dagens situasjon og kjente utviklingstrekk, samt drøfte ulike sider av å slå sammen, eventuelt ikke slå sammen kommunene. Selskapet vil også komme med en anbefaling til politikerne i Vesterålen om fremtidig kommunestruktur i regionen.