- Det var vel dette bildet av treåringen som var utløsende. Du vet, når man ser bilder av store folkemengder i nød, blir det mer på avstand. Bildet av den lille gutten fikk øynene mine opp for enkeltmennesket. Det kunne vært hvilken som helst treåring, sier Magnus Pettersen.

Han er daglig leder av Stamina Trening på Stokmarknes. I forbindelse med at treningssenteret åpner igjen etter en lang renovasjonsprosess, vil han støtte Redd Barnas arbeid for flyktningkrisen i Syria med 250 kroner for hver person som melder seg inn, innen en gitt tidsramme.

Et lite bidrag

- Hvorfor jeg vil gi penger til flyktninger? Jeg mener vi alle kan bidra med noe. Det er ikke slik at vi i Norge lider et stort offer av å gi noen kroner, eller litt av vår overflod. De fleste av oss kan gi uten at det svir, sier han.

Magnus vil ikke være en av de som sitter passiv og ser på krigen og elendigheten  i verden. Han vil bidra til hjelpearbeidet.

- Vi må ut og gjøre noe. Det nytter ikke å bare synes synd på folk.

Hjelpe lokalt

Når VA besøker Magnus, er han og Frank Karlsen i full sving med å bære esker fra kjelleren i Staminas lokaler. De er proppfulle av klær som skal til Bankplassen flyktningemottak på Melbu, der Frank jobber.

- Dette er overskuddsvarer vi har hatt liggende. Vi skal slutte å selge klær, så da gir vi de heller til noen som trenger de, sier Magnus.

Frank er glad for bidraget.

- Klær er en mangelvare hos oss. Flyktningene får en klespakke når de kommer hit, men den inneholder gjerne ikke så varme klær som de trenger nå som høsten er i anmarsj, sier han.

Eskene fra Stamina bugner av varme fleeceklær.

- Det er fint at de kan komme til nytte, smiler Stamina-innehaveren. Frank legger til at treningstøy er ettertraktet.

- Klær er forbruksvare, og vi blir glad for alle bidrag vi får, sier han.

Inkludere

Pettersen og Karlsen synes det lokale engasjementet for flyktninger som har kommet hit er  viktig.

- De som har kommet hit er  heldige. De har kommet til et mottak, og de er trygge her, sier Frank.

- Det er viktig at vi tar godt i mot de her i Hadsel. At vi ser enkeltmenneskene, og at vi lar de slippe inn på oss. Inkludering er viktig, påpeker Magnus, og Frank nikker bekreftende.

- Man skulle ikke tro at betydningen av et smil eller et «hei» fra en fremmed er så stor, men det er den altså, sier Frank.