– Derfor har vi krevd i møte og ved brev til klima- og miljødepartementet at skadegjørende ørn skal kunne felles uten identifikasjon på individnivå, sier leder av rovviltnemnda i Nordland, Siv Mossleth til Nordland fylkeskommune.
Forebyggende tiltak
Hun mener videre at det må gis adgang til forebyggende uttak på lik linje med andre rovviltarter der det erfaringsvis er fare for skade på beitedyr.
– Det betyr at ørn må kunne felles i forkant av reinens kalving og sauens beiteslipp. Vi registrerer at miljøvernorganisasjoner mener det er beskjeden skade forårsaket av kongeørn, understreker Mossleth.
Påvist store skader
Ifølge lederen får rovviltnemnda mange tilbakemeldinger om betydelige tap av reinkalv i kalvingsland. Hun viser også til at flere såkalte tapsundersøkelser og kadaverdokumentasjoner har påvist ganske store skader som er forårsaket av kongeørn.
– Jeg skjønner at situasjonen er fortvilt for dem som leter og finner kadaver, men jeg tror vi skal få til en endring i slutten av 2017. Det må bli lettere å verge beitedyr mot ørn i framtida, sier Mossleth.
- Må bestemme kvotestørrelse
Rovviltnemnda er ellers av den oppfatning at Fylkesmannen fortsatt bør ha myndighet til å iverksette skadefelling av kongeørn.
– Vi mener kongeørn bør innlemmes i forvaltningsplanene på lik linje med de andre rovviltartene, og at nemndene på den måten får en rolle i forvalting av arten. Videre bør nemndene få myndighet til å bestemme kvotestørrelser for skadefelling av kongeørn slik som for de andre artene, slår Siv Mosleth fast.