På en hylle i havet utenfor Lofoten og Vesterålen, har verdens største torskestamme Den nordatlantiske Torskestammen funnet den riktige temperatur – strøm – dybde og forhold til å formere seg. Fra oppvekst området i Barentshavet vandrer den årlig til denne hyllen som på sitt smaleste er 2.2 mil (12 naut. mil) før den stuper ned i avgrunnen på 3 – 4000 m.
Og det har den gjort så lenge vi har opplysninger tilbake i tid. På et tidspunkt i historien fant man ut at ved å henge fisken til tørk, ble den en matvare som kunne oppbevares over tid uten å ta skade. Når man trengte den som mat, vannet man den i en dag eller to, og hadde førsteklasses proteinrik mat som kunne kokes eller stekes. Denne konserveringsmetoden har man brukt helt opp til i dag, ved siden av annen anvendelse. Helt tilbake til år 1140 har vi nedtegnelser om eksport av tørrfisk til Lybekk i Tyskland. I tillegg fisker vi blåkveite – sei og hyse på de samme feltene i en 3 måneders syklus hvor artene avløser hverandre, med torsk fra januar til mai – blåkveite fra juni til august når hysa kommer sigende inn over hylla og sei på eggakanten til torsken kommer igjen i januar. På denne måten er denne smale sokkelen verdens mest produktive areal for mat året rundt, sier formann i Øksnes Kystfiskarlag Johnny Johnsen i et leserinnlegg på Vesterålen Online.
Regjering og Oljenæring snakker mot bedre viten om sameksistens som en løsning for å forlede innbyggerne i landet til å tro at det er mulig og bore her. Ved å sammensette myndighetenes egne dokumenter som 3D kart fra universitetet – Kystvakt sin registrering av brukstetthet en vilkårlig dag på havet, og oljekartene fra oljenæringa har vi dokumentert at sameksistens er en umulighet på dette området. Et valg vil bety olje eller fisk. Velger man Olje vil det være ødeleggende for bosetningen i disse områder. Ingen av disse fiskeværene er store nokk til å kunne tilby leveranser til oljenæringen, mener Johnsen.
Oljeboring medfører giftig avfall som borkaks etc. Dette blandes med sjøvann til man kan kalle det prosessvann og slippes ut. Dette vil gi våre konkurrenter på verdensmarkedet anledning til å hevde at norsk fisk fødes og vokser opp i giftige utslipp, uten at vi kan imøtegå det. Dette vil være ødeleggende for norsk fisk.
Disse områdene må varig vernes som matvareleverandør for verden de neste 1000 år og ikke gambles med for 15-20 års oljetapping.